Unge Høyre ut mot Ap-skatter

Leger på Gazastripen slår alarm om at hundrevis av spedbarn kan komme til å sulte i hjel innen kort tid fordi det er mangel på morsmelkserstatning.

Ved Nasser-sykehuset i Khan Younis oppgir helsepersonell av 600 spedbarn risikerer å dø. Barnelegen Hannah Grace sier til Al Jazeera at hun ikke har sett noe morsmelkserstatning på sykehuset i de fire ukene hun har vært der.

Samtidig får mange av mødrene i seg for lite næring til at de kan amme barna sine. Ifølge palestinske helsemyndigheter har 66 barn allerede sultet i hjelp som følge av matmangelen.

Også for halvannen uke siden, den 25. juni, skrev AP at hundrevis av for tidlig fødte barn risikerte å dø av sult.

– Det finnes ikke melk, sa den nybakte moren Seham Fawzy Khodeir til det amerikanske nyhetsbyrået.

Hun fryktet for livet til sin for tidlig fødte sønn Hisham, som da var innlagt på intensivavdelingen på Nasser-sykehuset i Khan Younis.

Khodeir mener i likhet med helsepersonell og andre palestinere at den israelske blokaden er årsak til den desperate situasjonen.

Flere advarsler

For en drøy uke siden anslo Gazas helsedepartement at 580 premature spedbarn sto i fare for å sulte i hjel. Da ble det fortsatt levert noe morsmelkerstatning til Gaza, men ifølge helsepersonell var det langt fra nok.

– Disse babyene har ingen tid, og ikke noen stemme, uttalte legen Ahmed al-Farah, som leder barneavdelingen på Nasser-sykehuset.

– Katastrofen er uunngåelig for de minste barna hvis det ikke kommer nye forsyninger med morsmelkserstatning, framholdt han.

Bønnen ble besvart, i hvert fall delvis. Forrige helg ankom 20 bokser med morsmelkserstatning fra en amerikansk hjelpeorganisasjon. Leveransen var nok til å dekke behovet til ti spedbarn i opptil to uker.

– Dette er ikke nok i det hele tatt. Det løste problemet midlertidig, men det vi trenger, er en permanent løsning. Opphev blokaden! sa han.

Samtidig hadde Al-Rantisi-sykehuset i Gaza by gått helt tom for morsmelkerstatning.

– Mange mødre er ikke i stand til å amme som følge av alvorlig underernæring, sa legen Jamil Sulimian og advarte om en kommende krise.

Mangler også drivstoff

Spedbarn er blant dem som er hardest rammet av blokaden, som Israel innførte 2. mars. Kraftig internasjonalt press førte imidlertid til at Israel åpnet for noe internasjonal nødhjelp fra 19. mai.

Siden da har over 1000 tonn babymat, deriblant morsmelkerstatning, kommet til Gaza, ifølge COGAT – avdelingen i det israelske militæret som har ansvar for å koordinere nødhjelpen på Gazastripen.

– Mat til babyer kommer helt sikkert inn, vi godkjenner det etter hvert som organisasjonene ber om det, og det er ikke noe mat til babyer som holdes tilbake, sier en talsperson.

Ifølge COGAT distribueres morsmelkerstatning ikke via det nye israelske nødhjelpssystemet GHF, men stort sett via internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Men ifølge tjenestemenn som jobber i Gazas helsevesen, har det ikke komme nok medisiner og morsmelkerstatning, til de minste barna, heller ikke nok medisinsk utstyr og reservedeler for å holde det eksisterende utstyret i gang.

Tomt på markedene

For over en uke siden meldte også Det palestinske senteret for menneskerettigheter at lokale markeder nesten var gått helt tomme for morsmelkerstatning med tilskudd.

– Det som måtte være tilgjengelig, selges for skyhøye priser på apotekene til priser som er langt over hva vanlige familier har råd til, skrev organisasjonen.

Jonathan Whittall, som jobber ved FNs nødhjelpskontor (OCHA) med ansvar for de okkuperte palestinske områdene, opplyser at over 110 barn er blitt behandlet for underernæring hver eneste dag siden begynnelsen av året. Også mangelen på drivstoff skaper problemer.

– Hvis ikke den totale blokaden på drivstoff til Gaza blir opphevet, kommer vi til å oppleve flere meningsløse dødsfall som kunne vært unngått, sier han.

Sykehusene i Gaza bruker strøm fra nødaggregater for ikke å bli rammet av de omfattende strømbruddene. Og for å holde disse i gang, trengs fossilt brensel.

– Vil presse Hamas

Israel har begrunnet blokaden med at den skal presse Hamas til å løslate rundt 50 gisler som fortsatt befinner seg på Gazastripen. Landets regjering har også anklaget Hamas for å lure unna nødhjelp, men uten å legge fram dokumentasjon for dette.

Human Rights Watch understreker at situasjonen er helt uholdbar.

– Siden kamphandlingene startet i Gaza, går kvinner og barn gjennom graviditet uten grunnleggende helsetjenester, sanitære forhold, vann og mat, sier Belkis Wille i HRW.

– De og deres nyfødte er i konstant fare for å lide en død som kunne vært unngått, fastslår hun.

(NTB)

Dalai Lama varsler at institusjonen rundt ham kommer til å fortsette etter at han dør. Da kommer det også en etterfølger.

– Jeg kan bekrefte at Dalai Lama-institusjonen vil fortsette å eksistere, sier han i en videomelding onsdag.

Dalai Lama, som egentlig heter Tenzin Gyatso, regnes som den 14. reinkarnasjonen av Dalai Lama siden opprettelsen av institusjonen i 1587. Tibetanske buddhister tror at Dalai Lama kan velge hvilken kropp han skal gjenfødes i.

Dalai Lama har tidligere insistert på at hans etterfølger skal bli født utenfor Kina. Landet, som anser ham som en separatist, har sagt at de alene har myndighet til å finne reinkarnasjonen.

Selv sier Dalai Lama at det bare er det India-baserte Gaden Phodrang-stiftelsen som kan identifisere den 15. Dalai Lama.

Den 6. juli fyller Dalai Lama 90 år. I forbindelse med bursdagen har det vært store feiringer i et tempel i fjellbyen Dharamsala i Himalaya i India, der tusenvis av buddhistiske tilhengere har møtt opp.

Han og tusenvis av tibetanere har levd i eksil siden kinesiske styrker slo ned på et opprør i Tibets hovedstad Lhasa i 1959. Siden har han bodd i Dharamsala, der Tibets eksilregjering har sitt hovedkvarter.

CBS-eier Paramount har inngått forlik med USAs president Donald Trump etter et 60 minutes-intervju med Kamala Harris i fjor.

Trump saksøkte programmet for hvordan de redigerte intervjuet med hans motkandidat i presidentvalget, daværende visepresident Kamala Harris, i fjor høst.

Trump mener de redigerte intervjuet for å få Harris til å framstå smartere og gi henne bedre muligheter i valget, ifølge LA Times.

Nå opplyser Paramount at de har inngått et forlik som innebærer at de må betale 16 millioner dollar, rundt 160 millioner kroner, til Trumps kommende presidentbibliotek. Pengene går altså ikke direkte til Trump.

Forliket innebærer ingen beklagelse.

De to partene har vært i mekling de siste to månedene. Ifølge LA Times sier Paramount at det endelige forliket ble foreslått av mekleren. Paramount eier kanalen CBS hvor 60 Minutes sendes.

I april sluttet topprodusent Bill Owens fra 60 Minutes etter å ha ledet produksjonen siden 2019. Han sa da at han ikke lenger fikk lov til å ta uavhengige avgjørelser og viste til president Trumps mange trusler mot den journalistiske uavhengigheten.

(NTB).

For første gang siden 2022 har Russlands president Vladimir Putin og Frankrikes president Emmanuel Macron snakket sammen.

Macron skal ha forsøkt å presse Putin på å gå med på en våpenhvile med Ukraina, og viktigheten med at Iran overholder forpliktelsene sine til atomavtalen, ifølge en uttalelse fra Elyseepalasset, Frankrikes presidentkontor.

Den franske presidenten skal ha bekreftet sin støtte til Ukrainas uavhengighet og territoriell kontroll.

I en uttalelse sier Kreml at Putin sa til den franske presidenten at Vesten lenge har ignorert Russlands sikkerhetsmessige interesser, samt skapt «et anti-russisk forankringspunkt i Ukraina».

Videre skal Putin ha sagt at «enhver fredsavtale bør være langvarig, bidra til å eliminere de grunnleggende årsaken til Ukraina-krisen og være basert på nye territorielle realiteter.»

Macron og Frankrike satt med et roterende presidentskapet i EU da Russland gikk til krig mot Ukraina februar 2022. Tross invasjonen av Ukraina, forsøkte Macron å ha en dialog gående med Putin. De to presidentene hadde flere samtaler på telefon i 2022.

(NTB)

En halv million husstander i Norge får igjen tilgang til TV 2s kanaler etter at TV 2 og Telia har blitt enige om en ny avtale.

TV 2 og Telia har etter fire måneder uten avtale blitt enige om et nytt, langsiktig samarbeid, melder begge parter tirsdag kveld.

– Det er kostbart å produsere norsk kvalitetsinnhold, og det har aldri vært vanskeligere å finansiere journalistikken. Med Telia som langsiktig samarbeidspartner på laget står vi styrket i kampen for å løfte fram norsk innhold, sport og samfunnsviktig journalistikk, sier administrerende direktør og sjefredaktør i TV 2, Olav T. Sandnes, i en pressemelding.

Avtalen kommer i tide for sommerens fotball-EM for kvinner (som starter onsdag), og årets Tour de France. Sandnes understreker viktigheten av å nå bredt ut som allmennkringkaster.

De lineære TV 2 kanalene er allerede tilgjengelig, men på grunn av teknisk kompleksitet vil det ta noe lengre før TV 2 Play er tilgjengelig i Telia Play.

Morten Karlsen Sørby, fungerende administrerende direktør i Telia Norge, er også fornøyd:

– Vi er glade for at vi kan fortsette å gi våre kunder markedets bredeste TV-tilbud på Telia Play, sier han.

1. mars mistet Telias TV-kunder tilgang til TV 2. Siden da har skjermene vært i svart på disse kanalene. Det førte blant annet til at kunder som ikke tegnet et separat abonnement på TV 2 Play, mistet de siste dagene av ski-VM i Trondheim, da TV 2 overtok stafettpinnen fra NRK.

Ifølge Kampanje dreide forhandlingene tidligere i år seg om en milliardavtale, men det er ikke kjent hvor stor prislapp det er på avtalen som nå er inngått.

(NTB)

Årets junimåned var den varmeste som har blitt registrert i både England og Spania, ifølge foreløpige tall fra landenes meteorologiinstitutter.

Juni i år var også den nest varmeste i Storbritannia siden målingene begynte i 1884, ifølge landets meteorologiske institutt. Årets gjennomsnittstemperatur for juni i Storbritannia har ble bare overgått av junimåneden i 2023.

I England var gjennomsnittstemperaturen i årets junimåned på 16,9 grader, ifølge foreløpige tall fra Met Office.

Også i Spania har junimåneden overgått seg selv varmemessig. Der var gjennomsnittstemperaturen 23,6 grader i forrige måned, ifølge landets nasjonale værtjeneste Aemet.

(NTB)

Tirsdag ettermiddag fant forbipasserende en mann i 80-årene liggende livløs delvis under bilen sin i Luster. Mannen ble senere erklært død.

Pårørende er varslet, opplyser politiet.

– Avdøde er en mann i 80-årene fra Luster. Undersøkelser på stedet tyder på at mannen skal ha gått ut av bilen sin for å åpne en port. Bilen har begynt å rulle da han var kommet delvis ut. Bilen har rullet over mannen, slik at han omkom, opplyser operasjonsleder Morten Rebnord i Vest politidistrikt i en melding til pressen.

(NTB)

Tirsdag og onsdag ligger an til å bli årets varmeste dager i Tyskland, som kan vente seg opp mot 40 grader enkelte steder.

Det varme været er knyttet til en mengde varmluft som har spredt seg over Tyskland fra Sør-Europa.

Tirsdag kan man se temperaturer opp til 38 grader vest og sør i landet. Kun kyst- og fjellområder vil ligge under 30 grader.

Onsdag ventes temperaturer opp til 40 grader.

Tysklands rekordtemperatur ble målt i 2019, og den er på 41,2 grader.

(NTB)

Færre ukrainske flyktninger bidro til stor nedgang i innvandringen til Norge i 2024

51.200 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner i 2024, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det representerer en nedgang på 30 prosent sammenlignet med året før. Da var tilsvarende tall 73.400 personer.

Flere bosatte flyktninger

Til tross for nedgangen i 2024, har det totale antallet personer med flyktningbakgrunn i Norge økt. Ved inngangen til 2025 var det bosatt 333.500 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Det er en økning på nesten 90.000 personer siden 2022.

Flukt var fortsatt den viktigste innvandringsgrunnen i 2024, med 22.800 bosatte flyktninger.

– Dette er lavere enn de to foregående årene, men fortsatt historisk høyt, sier forsker Mads Ivar Kirkeberg i SSB.

Ukrainere er nå den største flyktninggruppen i Norge med til sammen 71.300 bosatte ved inngangen til 2025. De utgjør nå den nest største innvandrergruppen i Norge, etter polakker.

Ved siden av ukrainere, ble det i 2024 bosatt flest flyktninger fra Syria, Afghanistan, Kongo, Sudan og Eritrea.

Lavere innvandring i fjor

Nedgangen i innvandringen skyldes hovedsakelig færre ukrainske flyktninger, men også redusert arbeids- og familieinnvandring, skriver SSB.

– Etter tre år med historisk høy ankomst av flyktninger, utgjør personer med flyktningbakgrunn nå seks prosent av hele den bosatte befolkningen og nesten 35 prosent av alle innvandrere, sier forsker Frøydis Strøm i SSB.

De påpeker at det er noe usikkerhet rundt tallene for arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere fra EØS-land, da flere trolig ikke har registrert seg hos politiet de siste årene.

(NTB)

Polen innfører fra neste uke grensekontroll mot Tyskland og Litauen for å stanse migranter, kunngjorde statsminister Donald Tusk tirsdag.

– Vi anser den midlertidige gjenopprettingen av kontroll på den polsk-tyske grensen som nødvendig for å begrense og redusere til et minimum den ukontrollerte strømmen av migranter fram og tilbake, sa Tusk til journalister.

Lignende tiltak gjøres ved den litauiske grensen for å hindre migranter i å krysse inn fra Belarus, ifølge Tusk. Grensekontrollen iverksettes mandag 7. juli.

– Vi er klar over at denne avgjørelsen medfører visse konsekvenser for fri bevegelse, men det finnes ingen annen utvei, sa han.

Tyskland innførte midlertidig kontroll på grensen i september. Warszawa har siden anklaget Berlin for å sende irregulære migranter som ankommer landet fra Polen, tilbake over grensen.

Innvandring var et sentralt tema i Polen før presidentvalget 1. juni.

– Praksisen ved den polsk-tyske grensen har tydelig endret seg. Den tyske siden nekter nå å gi migranter som er på vei til Tyskland for å søke asyl eller få en annen type status, tillatelse til innreise, sa Tusk.

– Denne praksisendringen har ført til spenninger og en berettiget følelse av asymmetri, tilførte han.

(NTB)

En mann i 70-årene falt i sjøen da han skulle ned til båten sin i Helligvær i Bodø kommune. Han ble erklært død på stedet.

Hendelsen fant sted i 11-tiden tirsdag da mannen i 70-årene skulle ned til båten sin i Helligvær, som er en øygruppe i Bodø kommune.

Noen minutter etter at mannen falt i vannet ble han funnet av noen personer på stedet. De startet hjerte-lunge-redning.

– Redningshelikopter ankom stedet etter kort tid, men livet sto ikke til å redde og mannen ble erklært død på stedet, skriver operasjonsleder Kai Henrik Eriksen i Nordland politidistrikt på politiloggen.

Pårørende er varslet. Politiet skal rutinemessig gjøre undersøkelser.

(NTB)

Flyselskapet SAS har kunngjort at de kjøper opptil 55 nye fly av den brasilianske flyprodusenten Embraer.

Det opplyser selskapets toppsjef, Anko van der Werff, på en pressekonferanse tirsdag.

Avtalen går ut på at SAS skal kjøpe 45 nye fly av Embraer, med mulighet for å kjøpe ytterligere ti. De første flyene skal leveres i 2027 og resten i løpet av årene som følger.

Verdien av avtalen er på 25 milliarder danske kroner – og er en av de største bestillingene i SAS' historie, skriver dansk TV2.

(NTB)

Høyre lanserer et læringsløfte med tiltak for å bedre resultatene i skolen. De vil blant annet gjøre én SFO-time til skoletid hver dag for de yngste elevene.

I tillegg vil de innføre skjermfri lunsj og gi SMS-varsling når barn ikke møter opp for å redusere bråk og uro.

– Høyre vil ha et krafttak for mer læring og bedre resultater i skolen og mindre bråk, uro og fravær. De yngste barna skal få mer tid med lærerne og bedre hjelp tidlig, flere yrkesgrupper skal inn for å avlaste lærerne, og bråkmakere som ødelegger for andre elever, skal møte tøffere konsekvenser, sier Høyre-leder Erna Solberg.

De nye løftene ble presentert på en pressekonferanse tirsdag.

Læringsløftet innebærer at ingen elever skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Høyre vil ha mer praktisk undervisning, bedre tilpasset opplæring gjennom nivådeling og ekstra hjelp til elever som strever.

Av de rundt 60.000 håpefulle seksåringene som møter til første skoledag, så vil over 15.000 av dem gå ut av skolen ti år senere uten å kunne lese skikkelig, ifølge Solberg.

– Det er alvorlig at skolen ikke lykkes med å levere på ett av sine aller viktigste oppdrag. Disse elevene svikter vi ikke bare én gang, men hver eneste dag i ti år, sier hun.

Et av de viktigste tiltakene er å veksle en time SFO inn i en time skole hver dag på småtrinnet. Dette skal gi ekstra tid med en kvalifisert lærer og bedre muligheter for å gjøre skolen mer praktisk.

På 1. trinn går 95 prosent av barna allerede på SFO, derfor vil Høyre starte med 1. trinn og trappe gradvis opp.

– Mindre oppbevaring, mer læring, sier nestleder Tina Bru.

Høyre vil også ansette flere yrkesgrupper i skolen for å avlaste lærerne, sikre at lesing, skriving og regning prioriteres i alle fag, og garantere ekstra hjelp til elever som strever.

Videre sier Høyre at de vil være garantisten for kartleggingsprøver, nasjonale prøver, lekser og karakterer.

For å sikre mer ro og orden i skolen foreslår partiet å fjerne hindre i taushetsplikten slik at politi, barnevern og myndigheter kan dele relevant informasjon om elever.

De vil også gi alle som jobber i skolen særskilt vern mot vold og trusler, senke terskelen for å sende elever ut av skolen og inn på alternative opplæringsarenaer – og innføre SMS-varsling når barn ikke møter på skolen.

– Bråkmakerne kan ikke få være sjefer i klasserommet. Det ødelegger for alle de andre. Foreldre må ta seg av oppdragelsen, læreren må få være sjef i klasserommet, og vi må gjøre skolen i stand til å håndtere elever med utfordringer, sier Bru.

Høyre presenterer disse tiltakene som den tredje store nyheten fra partiet før sommeren, etter tidligere lanseringer av et skatteløfte og en plan for å styrke politiet.

(NTB)

Luhansk er nå under full russisk kontroll, opplyser den russiskutnevnte guvernøren i fylket øst i Ukraina.

Luhansk er blant de fire ukrainske fylkene som president Vladimir Putin har erklært som russiske, i strid med folkeretten. Hvis opplysningene stemmer, er Luhansk det første ukrainske fylket som kommer under full russisk kontroll siden Russland annekterte Krim-halvøya i 2014.

Verken ukrainske myndigheter eller forsvarsdepartementet i Moskva hadde tirsdag formiddag bekreftet meldingen som den russisklojale guvernøren Leonid Pasitsjnik ga til statlig russisk TV mandag kveld. Her sa han at russiske styrker tok full kontroll over fylket to dager tidligere.

Russland kontrollerer ifølge nyhetsbyrået Reuters nå nesten 19 prosent av det som er internasjonal anerkjent som ukrainsk territorium. I tillegg til Luhansk har russiske soldater inntatt over 70 prosent av Donetsk, Zaporizjzja og Kherson.

Dette er de tre andre fylkene som Putin hevder er en del av Russland, og som han har sagt aldri kommer til å tilbakeføres til Ukraina.

Ukraina har på sin side sagt at landet aldri kommer til å anerkjenne fylkene som russiske.

Russland kontrollerer også noen få områder i tre andre ukrainske fylker: Kharkiv, Sumy og Dnipropetrovsk.

Søndag meldte russiske medier og bloggere at Russland hadde tatt kontroll over den første landsbyen i Dnipropetrovsk siden krigen startet. Opplysningene kom fra en prorussisk tjenestemann, Vladimir Rogov, men er ikke bekreftet offisielt, verken av Russland eller Ukraina.

Fylket ligger vest for Donetsk sentralt i Ukraina og har ikke grense mot Russland.

Det er tidligere meldt at Russland har startet en offensiv i fylket og tatt kontroll over 950 kvadratkilometer på to måneder.

Russiskvennlige separatister har helt siden 2014 hatt delvis kontroll over Luhansk. Så kom den russiske invasjonen i februar 2022, og etter få måneder hadde russerne tatt kontroll over mesteparten av regionen.

Enkelte områder ble gjenerobret i en ukrainsk motoffensiv høsten 2022, men de har etter hvert mistet stadig mer territorium, og den siste tiden har de kun kontrollert noen få kvadratkilometer.

(NTB)

36 mennesker er bekreftet døde etter kraftig en eksplosjon og påfølgende brann på en farmasøytisk fabrikk i Sør-India mandag.

Myndighetene oppjusterte tirsdag dødstallet fra 12 til 36. I tillegg er rundt 30 personer skadet og innlagt på sykehus, het det i kunngjøringen.

Eksplosjonen fant sted på den farmasøytiske enheten til Sigachi Industries i den sørlige delstaten Telangana. Brannvesenet hentet ut de forkullede likene av 34 arbeidere fra ulykkesstedet etterpå, fortalte direktør for brannvesenet i delstaten til AP. To andre arbeidere døde senere på sykehus.

Brannvesenet jobbet tirsdag fortsatt med å gå gjennom ruinene for å lete etter flere omkomne.

– Hele fabrikkstrukturen har kollapset. Brannen er slukket og vi håper å bli ferdige med å undersøke området i løpet av de neste timene, sier direktøren.

Ulykken skyldes en eksplosjon i en spraytørkeenhet i fabrikken, som brukes til å bearbeide råmateriale til pulver for å lage legemidler.

Ulykker knyttet til kjemiske reaktorer er ikke uvanlig i slike fabrikker, melder AP.

(NTB)

Thailands forfatningsdomstol har innledet etterforskning av om statsminister Paetongtarn Shinawatra har brutt grunnloven og avsatt henne inntil videre.

Det er lekkasjen av en politisk sensitiv telefonsamtale med Kambodsjas tidligere leder Hun Sen (72) som er bakgrunnen for at statsministeren er avsatt inntil videre.

Her kaller 38 år gamle Patongtarn ham for «onkel» mens de diskuterer hvordan de skal kunne trappe ned en grensekonflikt mellom de to landene. Samtidig kaller hun en av Thailands militære ledere for «motstander».

Samtalen har vakt sterke reaksjoner i Thailand og ført til at mange spør seg om hvorvidt Paetongtarn er lojal mot sitt eget land.

Den avsatte statsministeren sier i en uttalelse at hun ikke hadde dårlige intensjoner. Hun beklager også overfor alle som har reagert på hennes opptreden.

– Kjennelsen er offentliggjort og jeg aksepterer den. Jeg vil gjerne gjenta at det alltid har vært min intensjon å gjøre det beste for mitt land, sier hun.

– Jeg har forsøkt å jobbe 100 prosent for landet.

I alt 36 senatorer har gått til forfatningsdomstolen og krevd at Paetongtarn avsettes som følge av uærlighet og brudd på etiske regler i strid med grunnloven. Ifølge domstolen har den også gitt ordre om at det innledes en etterforskning av statsministerens opptreden. Den kan avgjøre om hun avsettes for godt. Analytikere frykter at saken kan kaste Thailand ut i politisk kaos i en tid der landet sliter med økonomien og tolltrusler fra USA.

Det er nå visestatsminister Suriya Juangroongruangkit som nå skal lede regjeringen videre. Den insisterer på å bli sittende, men det er ventet at den snart må gjennom en mistillitsavstemning i nasjonalforsamlingen, der den nå kun har et svært knapt flertall.

Paetongtarn blir også værende i regjeringen, men hun får rollen som kulturminister.

Paetongtarn er datter av tidligere statsminister Thaksin Shinawatra, som har et nært forhold til Hun Sen. I 2009 ble Thaksin utnevnt som rådgiver for den kambodsjanske regjeringen, men han trakk seg kort tid etter.

Thaksin, en styrtrik forretningsmann, har også en turbulent politisk karriere bak seg. Han har vært landets statsminister to ganger, men er også blitt anklaget for korrupsjon. Det førte til at han levde i eksil i 15 år, og da han kom tilbake i 2023, ble han pågrepet umiddelbart. Tirsdag skal han igjen møte i retten, denne gangen anklaget for å ha ærekrenket landets kongehus i et intervju han ga til sørkoreansk mediene i 2015.

Rettssaken er ventet å vare i flere uker, og Thaksin risikerer opptil 15 års fengsel.

Ett av partiene i Paetongtarns regjeringskoalisjon har allerede vendt henne ryggen og anklaget statsministeren for å krype for Kambodsja. Dermed minsket regjeringens støtte i nasjonalforsamlingen betydelig.

Det var Hun Sen som offentliggjorde hele den 17 minutter lange samtalen på Facebook etter at deler av innholdet først ble lekket. Han hevdet det var nødvendig for å unngå «misforståelser i offisielle saker».

Thailands utenriksdepartement har levert en offisiell protest til Kambodsjas ambassade og omtalt lekkasjen som et alvorlig tillitsbrudd og et brudd på diplomatisk etikette.

Det har også blitt arrangert demonstrasjoner mot statsministeren i Bangkok som følge av tillitskrisen.

(NTB)

Equinor har brukt 833 millioner kroner på globale sponsoravtaler de siste fem årene, bekrefter næringsminister Cecilie Myrseth i et svar til SVs Lars Haltbrekken. I fjor var beløpet 127 millioner, mens det i 2020 var 192 millioner.

SV-politikeren kaller det sløsing med fellesskapets ressurser og hevder Equinor bruker enorme summer på omdømmebygging. Selskapet sier hovedformålet er å stimulere til nysgjerrighet rundt vitenskap og styrke rekruttering til realfag.

Nylig fikk Equinor kritikk for et energispill rettet mot barn som skulle «fjerne misoppfattelser» om olje og gass, skriver E24.

Fram mot 2030 kan flere enn 14 millioner mennesker, en tredel små barn, dø som følge av Trump-administrasjonens kutt i amerikansk bistand. Det viser en ny studie som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet i natt norsk tid.

Kuttene i finansieringen kan føre til å stanse og reversere 20 år med framgang i helse blant sårbare grupper, ifølge en av forfatterne. Det internasjonale forskerteamet har sett på data fra 133 land og anslått at USAID-finansieringen hindret 91 millioner dødsfall i utviklingsland mellom 2001 og 2021.

(NTB)

Regjeringen innfører en ny pilotordning for å øke kompetanseutviklingen i industrien. Ordningen skal dekke utgiftene bedrifter har når ansatte blir sendt på kurs.

Regjeringen legger 25 millioner kroner i en felles pott hvert år de neste fire årene sammen med Fellesforbundet og Norsk Industri.

Pengene skal gå til lønnsfusjon til industribedrifter som gir ansatte fri til å gå på kurs og andre korte kompetansehevende tilbud.

– Vi trenger kunnskap om hva som bidrar til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet. Nå tester vi ut en ny ordning i industrien, hvor vi sammen med frontfaget dekker kostnadene ved at ansatte deltar på kurs, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding.

Målet er å få flere ansatte til å gjennomføre etter- og videreutdanning. Ordningen er rettet mot fagarbeidere og ansatte med lav formell kompetanse, som vanligvis deltar lite i etter- og videreutdanningstilbud.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, understreker viktigheten av tiltaket, og peker på at industrien er i en kontinuerlig teknologisk utvikling.

– Kompetanseløft innen digitalisering, robotisering og automatisering vil være avgjørende faktorer for å styrke industriens konkurranseevne, sier han.

Prosjektet forutsetter Stortingets godkjenning. Pengene kom på plass gjennom budsjettforliket med SV for statsbudsjettet 2025. Ordningen skal evalueres etter prøveperioden for å måle effekten.

(NTB)

Elon Musk gjentar kritikken mot Donald Trumps budsjettforslag og mener at det er behov for et nytt politisk parti i USA.

– Det er åpenbart med de vanvittige utgiftene i dette lovforslaget, som øker gjeldstaket med rekordhøye FEM BILLIONER DOLLAR, at vi lever i et ettpartisystem – PORKY PIG PARTY!!, skriver Musk i et innlegg på X.

«Porky pig party» kan oversettes til «griseparti». Porky Pig eller på norsk Pelle Pigg er en tegneseriefigur i Warner Bros-universet.

Videre skriver milliardæren, som er eier av Tesla, SpaceX og X-plattformen, at tiden er inne for et nytt politisk parti i USA «som faktisk bryr seg om folket».

Det er ikke første gang Musk offentlig har kritisert Trump. Tidligere i juni brøt det ut full ordkrig mellom de to i sosiale medier. Musk er særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.

(NTB)