Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Kommentar
«Operation Yellowbird»: Da studentene flyktet fra Kina
Den dramatisk historien om hvordan opprørets «øverstkommanderende» kom seg ut av Kina etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Tiden flyr. Nå er det 36 år siden et folkelig opprør i Beijing ble slått ned med rå makt 4. juni 1989. Flere hundre unge kinesere, hvis ikke flere tusen, ble drept. Men hvor ble det av dem som overlevde?
Mange ble arrestert og havnet i fengsel, andre ble sendt på omskolering. Men noen, et mindretall, klarte å unngå politiets klør og ble til slutt smuglet ut av landet. Bak den hemmelige «Operation Yellowbird» sto et nettverk av sympatisører, vestlig etterretning og kinesisk mafia. Flere år senere var vel fire hundre ettersøkte kinesere smuglet ut av landet.
Straks demonstrasjonene var slått ned, ble Chai og tjue andre studentledere etterlyst i radio og fjernsyn.
Demonstrasjonene hadde pågått i seks uker da Deng Xiaoping, landets sterke mann, ga hæren ordre om å gripe inn. De av demonstrantene som ennå holdt stand på Den himmelske freds plass, flyktet i alle retninger. Blant dem 23 år gamle Chai Ling, den spede psykologistudenten som hadde stått fram som opprørets «øverstkommanderende». På mirakuløst vis klarte hun å snike seg ut av Beijng og gå i dekning andre steder i landet.
Men hvor hun enn kom, levde hun utrygt. Straks demonstrasjonene var slått ned, ble Chai og tjue andre studentledere etterlyst i radio og fjernsyn. Plakater med bilder av dem ble hengt opp overalt. «Så snart de blir gjenkjent, skal de arresteres og øyeblikkelig overlates til Det offentlige sikkerhetsbyrået i Beijing!»
Det var ingen tvil. Bare ved å komme seg ut av landet kunne de redde skinnet.
Ennå var Hongkong en britisk koloni. Vestlige diplomater og etterretningsagenter forsto tidlig at opprøret ville bli slått ned, og at de mest profilerte aktivistene ville trenge hjelp. I Hongkong hadde demonstrantene mange sympatisører, også blant pengesterke kinesere, men i praksis var det bare triadene, Kinas beryktede mafia, som kunne utrette noe. Mafiabossene i kronkolonien hadde god kontakt med likesinnede i Kina, og kyniske som de var, var de villige til å gjøre alt for penger.
Slik oppsto en underlig allianse av høyst ulike krefter. Hemmelige møter ble holdt, og i løpet av kort tid begynte millionene å rulle gjennom systemets ulike ledd. Ifølge Szeto Wah, en fremtredende demokratileder i Hongkong på den tiden, ble operasjonen i hovedsak finansiert av kronkoloniens rikfolk og celebriteter. Men også koloniregjeringen, britenes etterretningsorganisasjon M16 og amerikanernes CIA bidro på ulike vis. Og mafiaen.
Den første oppgaven gikk ut på å oppspore og identifisere de forfulgte studentlederne. Dager etter at opprøret var slått ned, hadde de flyktet over alle åser og fjell. Bare ved å engasjere et stort antall trofaste tjenere kunne operasjonen lykkes, og alle skulle ha sin belønning. I ettertid ble kostnaden ved å oppspore og bringe hver ettersøkt student i sikkerhet anslått til 64.000 amerikanske dollar, vel 441.000 norske kroner etter datidens kurs.
Mest kostbar ble den dramatiske flukten til studentlederen Wu’er Kaixi, som hadde utmerket seg med sine talegaver og sterke karisma. Wu var lett gjenkjennelig og derfor vanskelig å beskytte. Først ved tredje forsøk klarte han å svømme i nattemørket fra en strand nær Zhuhai, en kystby nær Hongkong, til en ventende båt. Regningen på å få ham ut av Kina og videre til USA kom på 660.000 kroner.
Historien om hvordan så mange til slutt ble funnet og reddet, er ennå ikke skrevet. Men det lå i kortene at de måtte hjelpes sørover i landet med buss, tog eller bil. Siden de risikerte å bli stanset av politi, måtte de utstyres med falske ID-kort, penger og annet nødvendig. Hemmelige signaler og møtesteder hørte også med. Mer nervepirrende kunne det ikke bli.
Nærmest Hongkong lå den folkerike Guangdong-provinsen, som i flere tiår hadde vært et springbrett for kinesere som ville ut av landet. De fleste studentene ble i ly av mørket ført til øde strender så nær Hongkong som mulig, hvor mafiaens lynraske båter plukket dem opp og fraktet dem i sikkerhet.
Chai Ling ble halt om bord i en navnløs og heller langsom båt og dyttet ned i et trangt rom under dekk. Noen ga henne to vannflasker, et brød og en fyrstikkeske. Hun ble fortalt at hun neste morgen skulle komme til «en annen verden». Men timene og dagene gikk, og ingenting skjedde. Nå og da virket det som om båten stanset, og fra dekket hørte hun stemmer og lyder. Kinesisk politi?
Chai opplevde det trange rommet som et gravkammer.
Endelig ble luken åpnet. «Vi er fremme», sa en rolig stemme.
«Det viste seg at reisen hadde tatt fire dager og fem netter», skrev Chai senere. «Da føttene mine igjen sto på fast grunn, visste jeg at jeg var fri. Det hadde vært en lang reise. Jeg følte meg verken overlykkelig eller overveldet. Jeg kjente bare en indre fred, akkurat som jeg hadde følt meg etter en utmattende eksamen».
I Hongkong fikk hun tilbud om å reise til USA eller Frankrike. Hun valgte det siste. Etter å ha fått fransk pass ble hun kjørt til flyplassen sammen med en fransk diplomat, som ledsaget henne helt til Paris.
Endelig på fransk jord ble hun bombardert med intervjuforespørsler fra franske og internasjonale medier. Alle ville vite hva som hadde skjedd de ti månedene hun hadde vært på flukt. Hvordan hadde hun klart å komme seg ut? Hvem hadde beskyttet henne? Og hvordan ville hun fortsette sin kamp for et fritt Kina?
Til slutt gikk hun med på å holde en pressekonferanse. Svarene hun ga, måtte av forståelige grunner bli vage, for mange ettersøkte var ennå på flukt.
Etter en tid reiste Chang Ling til USA, hvor hun ønsket å fortsette studiene sine. Blitzlampene som møtte henne, var nesten ikke til å holde ut. «Der kommer demokratiets gudinne», ropte folk overalt hvor hun viste seg.
Før hun rakk å summe seg, fikk hun vite at hun skulle ut på en sju ukers turné i regi av Kongressens menneskerettighetskommisjon. Oppstyret ble i meste laget for en skjør og utmattet ung kvinne, og hvor hun enn kom, fikk hun de samme vanskelige spørsmålene.
De neste to årene fortsatte hun å reise fra sted til sted. I 1991 kom hun til Oslo for å delta på en konferanse om «Hatets anatomi». Blant deltakerne var politiske ledere og nobelprisvinnere fra mange land. Chai hadde vokst opp i et miljø som var så isolert fra resten av verden at da hun plutselig sto ansikt til ansikt med tidligere president Jimmy Carter, visste hun ikke hvem han var.
«Hvem er du, og hvor kommer du fra?», spurte hun.
«Jeg bygger hus for hjemløse», svarte han.
«Men hva gjorde du før det?», ville hun vite.
«Da var jeg president i USA».
For mang en kinesisk dissident ble møtet med Vesten et kultursjokk, også for studentenes øverstkommanderende på Den himmelske freds plass. Men Chai og de fleste andre klarte med årene å overvinne alle hindringer.
Chai Ling er fremdeles bosatt i USA, hvor hun har utmerket seg som forretningskvinne og menneskerettighetsforkjemper. I 2009 sto hun fram som kristen, og året etter grunnla hun organisasjonen All Girls Allowed, som arbeider for å hjelpe kinesiske kvinner og jenter.
«Operation Yellowbird» pågikk mer eller mindre uavbrutt fram til 1997, da Hongkong ble innlemmet i Folkerepublikken Kina. «Fugler kan fly, og gule fugler er både vakre og heldige», skrev en av flyktningene for noen år siden. Men savnet av foreldre, søsken og alt det kjære de forlot, blir de aldri kvitt.
