Det blir fortsatt verre

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«It’s getting worse»

De ordene så jeg skrevet i graffiti på Israels betongbarriere rundt Vestbredden da jeg besøkte Betlehem for noen år siden. Nå klarer jeg ikke å slutte å tenke på dem.

I forkant av turen trodde jeg at å besøke Israel og Vestbredden skulle gi meg et mer nyansert syn på konflikten der. Jeg har alltid vært opptatt av palestinernes frigjøringskamp, og tenkte da at jeg kanskje hadde et ensidig og ubalansert syn. Sikkert sunt å se litt mer med egne øyne.

Turen hadde motsatt effekt. Det viser seg at undertrykkelse ikke blir «nyansert» av at man får se den på kloss hold. Og i årene som har gått etter at jeg var på Vestbredden har ordene fortsatt å være en sannhet for palestinere, både på Vestbredden og i Gaza.

Tenk på hvor mange ganger ting har blitt verre for folk i Gaza de siste tiårene. De siste årene.

Tenk på hvor mye verre ting har blitt de siste ukene. For et par uker siden døde flere titalls mennesker da Israel bombet et provisorisk tilfluktssted i en skole. Som vanlig i disse angrepene var flertallet av de drepte kvinner og barn.

Våre valg og handlinger som folk og nasjon vil for alltid definere oss

Det er ikke et enkeltstående tilfelle. Faktisk er israelske angrep på flyktningleirer blitt så vanlig at lista trenger sin egen Wikipedia-side. Tilsvarende lister finnes også for israelske angrep på skoler, og israelske angrep på helsefasiliteter som sykehus, klinikker og ambulanser. 

Da er det verdt å minne på at palestinerne ikke er i disse flyktningleirene og sykehusene for moro skyld. Israel driver folk på flukt, og så bomber de dem i flyktningleirene. Likevel kan det bli verre. 

Gazas befolkning er nemlig ikke bare utsatt for bombing og okkupasjon. FN advarer om at Gaza nå er «det mest sultne stedet på jorda». Nødhjelpen finnes, men Israel nekter å slippe den inn. Tom Fletcher, som er FNs nødhjelpssjef, mener Israel bevisst bruker sult som våpen mot sivilbefolkningen på Gaza. Det er i så fall en krigsforbrytelse, men langt ifra den første krigsforbrytelsen Israel begår mot Gazas befolkning.

Likevel kan det bli verre. For hva skjer når det faktisk kommer litt nødhjelp inn i Gaza? 

Minst tre ganger den siste uka har et titalls mennesker blitt drept av Israel mens de har ventet ved distribusjonspunkter for nødhjelp. Også dette er, ifølge både FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk og alt som kan kalles sunn fornuft, krigsforbrytelser.

Israel sulter ut mennesker, og så skyter de dem når de stiller seg i matkø. Og selv nå kan det bli verre. 

Jeg vet ikke hva den neste israelske krigsforbrytelsen blir, men jeg kan garantere at den kommer. Det er viktig å huske at «It’s getting worse» ikke er naturlov. Ting blir ikke bare verre for palestinerne av seg selv. De blir verre fordi okkupasjonsmakten Israel utsetter dem for stadig verre handlinger. 

Så, hvordan reagerer fredsnasjonen Norge på disse uhyrlighetene? Hva skal vi, landet med det store oljefondet og det enda større selvbildet, faktisk gjøre?

Ikke så mye. På onsdag ble et forslag fra SV om å trekke Oljefondet ut av selskaper som bidrar til Israels krigsforbrytelser og ulovlige okkupasjon stemt ned i Stortinget. Med god margin.

Merk formuleringen. Det var ikke et forslag om å boikotte Israel. Det var ikke et forslag om å boikotte selskaper som driver i Israel. Det var et forslag om å ta oljefondet ut av selskaper som bidrar til krigsforbrytelser og ulovlig okkupasjon. Selv det, som burde være et moralsk minstekrav, klarte bare et lite mindretall av våre lovgivere å stille seg bak.

Samtidig har vi ført debatter om hvorvidt Israel kan utestenges fra Eurovision Song Contest eller kvalifiseringen til fotball-VM. Begge deler uten resultat, selvsagt. Det er nivået vi møter krigsforbrytelser, utsulting og okkupasjon med. Skal vi slutte å invitere de skyldige landene på fest? Skal vi slutte å tjene penger på de grusomme handlingene? Og selv da lander vi på at vi heller vil ha festen og pengene.

Israelere og palestinere sammen i fredsmarsj

Når Israels venner, både her hjemme og i utlandet, konfronteres med alle grusomhetene landet begår, svarer de gjerne med Hamas. Husk terrorangrepet sjuende oktober. Husk at det fortsatt er gisler i Gaza. På en måte har de rett. Hamas er en terrororganisasjon, gislene burde slippes fri umiddelbart, og sjuende oktober var et av tidenes verste terrorangrep. 

Derfor investerer vi ikke noe særlig av oljefondets penger i Hamas. Vi inviterer dem ikke med i Eurovision. De ligger ikke an til å kvalifisere seg til fotball-VM, heller. 

Det er også litt uklart for meg hvordan man kan hevde at omsorg for gislene, som tross alt holdes på Gaza, berettiger systematisk bombing og utsulting av Gaza. 

Israel hevder å være et demokrati. En moderne, liberal stat. Da er det uforståelig at de vil holdes til samme standard som en islamistisk terrororganisasjon. Vi burde kreve det samme av Israel som vi gjør av andre demokratier som vil være med i det gode selskap. 

Å avstå fra okkupasjon og krigsforbrytelser er ikke urimelige krav å stille til et demokrati, det er minstekrav. Og fram til Israel oppfyller de minstekravene burde Norge gjøre alt som er i sin makt for å stoppe grusomhetene.

Hvis ikke risikerer vi å se hvor mye verre det faktisk kan bli.

Netanyahu innrømmer at Israel støtter milits i Gaza: – Hva er galt med det?