Bytt ut oljefondet i setningen med «vi» og du forstår vår delaktighet i en forbrytersk krig og ulovlig okkupasjon, skriver Lars West Johnsen.
Tegning: Siri Dokken
Kommentar
Hvis kongen ikke dro
Hva hadde kongehuset og Norge vært uten 7. juni 1940? Også i dag vil våre valg og handlinger som folk og nasjon for alltid definere oss.
I rekka av sentrale datoer i fortellingen om det norske står dagens dato helt der oppe sammen med 8. mai, 17. mai og 9. april. Dagen kong Haakon dro fra sitt folk. Det var et valg for evigheten.
7. juni 1940 gikk kong Haakon ombord på det britiske slagskipet HMS «Devonshire» i Tromsø, vel vitende om at han som 67-åring kanskje aldri ville kunne reise tilbake til sitt elskede, adopterte hjemland. Alt håp om et fritt Norge var ute, og nå ventet flyktningtilværelse i London. Ingen hadde trodd at feiringen av unionsoppløsningen 7. juni 1905 skulle skje ved at landet igjen mistet sin frihet.
På 85 års avstand var det skjebnesvangre valget åpenbart riktig. Kongen gjorde det rette. Men i sin samtid, var avgjørelsen svært vanskelig. Og bare to dager før Haakon reiste, var han overbevist om at det rette ville være å bli igjen. Hadde han gjort det, ville han ikke bare endret landets historie, men kanskje også sjel og identitet.
