Amerikanske tilstander

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til [email protected].

Startskuddet for årets debatt har for lengst gått av. Vanligvis avtar de offentlige støtteerklæringene når juni glir over i julis late ferieuker – mens haterne fortsetter å hate seg gjennom skolegårder, kommentarfelt, kveldsmørke gater og over landets mange kjøkkenbord. 

I år glir sommerens pridemarkering sømløst over i høstens valgkamp. Og det er i dette langsomme siget, fra pride og protest til parti og politikk, at vi føler et påtrengende ansvar for å foreslå en valgkamp fri for hat. Dette er å slå inn en åpen dør, sier du? Vel, etter en vår hvor retoriske strategier fra land vi ikke liker å sammenligne oss med, dukker opp på norske politiske landsmøter, i redaktørstyrte medier og kommentarfelt, så frykter vi hva høsten vil bringe. Og vi kommer til å følge med! 

Ungarn forbyr Pride-parader

Lørdag 28. juni går både Oslo og Budapest Pride av stabelen. Sistnevnte feirer 30 år i år, et jubileum Ungarns statsminister Viktor Orban har valgt å «feire» med å utstede et nasjonalt pride-forbud, en stor og rusten spiker i det ungarske demokratiets kiste. Ordføreren i Budapest derimot, ønsker alle gjester velkomne, og mange, inkludert flere norske organisasjoner, har takket ja. Midt i ordkrigen mellom statsminister og ordfører, er det Ungarns skeive befolkning som er skadelidende. 

Slike tilstander kan vi ikke tillate oss, verken i Norge eller i Europa. Allikevel skal angivelig en av Europas mektigste kvinner, Ursula von der Leyen, for noen uker siden ha anbefalt folk å droppe årets Budapest Pride. Samme von der Leyen uttalte på dagen mot homofobi og transfobi at «Alltid husk på: Europa er din alliert, jeg er din alliert. Denne uken og hver uke.» Vi er glade hun nå er tydelig om at ungarske myndigheter må la Budapest Pride bli gjennomført uten frykt for straffereaksjoner eller sanksjoner. Men det er grunn til alvorlig bekymring når vi ser hvordan anti-lhbt-retorikken kan få så dramatiske utslag i EUs medlemsland, uten at det får reelle konsekvenser.  

For oss som jobber i førstelinje med lhbtiq+-rettigheter internasjonalt er det helt åpenbart at skeives grunnleggende menneskerettigheter er under et enormt press, og at det er manko på internasjonal politisk forpliktelse. 

Kort guide til en mindre polarisert Pride-debatt

Russland har over de to siste tiårene både strammet grepet om sin egen skeive befolkning til bristepunktet. Nærmest identiske kopier av russisk anti-lhbt-propagandalover, popper fram i Georgia, Slovakia og Tyrkia. Fullverdige EU-medlemmer får vedta nasjonale lover som diskriminerer skeive. Andre land har reversert lovgivning for endring av juridisk kjønn. 

Vi ser terroranslag mot skeive i Slovakia, USA og Norge. Russland bruker også skeive som syndebukker for å legitimere sin angrepskrig mot Ukraina. I januar fikk Vladimir Putin godt selskap i Donald Trump, som allerede første uken i presidentstolen utstedte presidentordre med formål å stoppe rettighetsarbeid for lhbtiq+ nasjonalt og internasjonalt. 

Felles for all lovgivning, er at den pakkes inn i «barnas beste», «tradisjonelle verdier» og «beskyttelse av familien og privatlivets fred». Dessverre er denne retorikken heller ikke fremmed for Norge. 

KrFs Dag Inge Ulstein spredte nylig feilaktige påstander om at Foreningen FRI ønsker å senke den seksuelle lavalder. Det gir vann på en allerede velsmurt hatmølle på sosiale medier. Det er imidlertid en forskjell på troll i kommentarfeltene og troll i politikken. Fra politisk hold er en slik uttalelse i beste fall uvitenhet – men det er allikevel spredning av desinformasjon. 

Minnet etter 25. juni – et angrep vi fortsatt ikke vil se i øynene

For ordens skyld; Ulstein trakk uttalelsen noen dager etter, men skaden var allerede skjedd.  For uttalelsen både kommer fra, og sendes videre ut på seiersrunde i en bevegelse som fremmer hat mot våre skeive og våre skeive organisasjoner.

Når norske politikere lar seg inspirere av amerikansk kulturkrig eller propagandaretorikk sender de ikke bare et signal til egne velgere. De sender også et signal til de av oss som allerede føler seg utrygge og utsatte. 

Hat forkledd som bekymring er også hat. Du kan ikke trøste den skeive tenåringen din som har fått skolesekken tagget ned med «jævla homo», med at det «nok bare var blitt litt mye pride».

Derfor ber vi de norske partiene om å forplikte seg til en hatfri valgkamp, hvor desinformasjon, fiendebilder og polariserende retorikk må vike for fakta og forpliktelse til grunnleggende menneskerettigheter og demokrati.

25. juni-rapporten: – Opplever mer frykt og hat

Et godt gammelt slagord sier at du skal være forsiktig med hvem du hater – for det kan være noen du elsker. Og det rammer noen du elsker. Det rammer ungdommen din, med alle hemmelighetene sine som du allerede er bekymret for. Det rammer transpersoner som alt har et utilstrekkelig helsetilbud i Norge, som plutselig får beskjed om at internasjonale standarder er ideologi og propaganda. Det rammer livredde helt ordinære mennesker som løper gjennom natten og gnir av seg regnbueflagget de malte i ansiktet tidligere på dagen, mens de blir skutt på. Dine barn, søsken, foreldre, venner. Kjærestepar som blir angrepet med kniv på gaten. Gutten som tasser inn i barnehagen med kjole på fordi han ville være fin og som korrigeres.

Dette handler ikke om ideologiske markører, men om ekte mennesker. Og at samfunnet, med alle de vi elsker, skal komme seg gjennom denne valgkampen og videre ut i neste stortingsperiode med verdigheten i behold.