25. juni-rapporten: – Opplever mer frykt og hat

I dag la Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) frem «25. juni-studien: Opplevelser og reaksjoner hos de direkte rammede etter terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022.» De har intervjuet 229 mennesker som var til stede under terrorangrepet om deres opplevelser siden angrepet.

– Rapporten er svært viktig, og har ekstra tyngde nettopp fordi det er terrorutsatte som selv forteller og forklarer om sine opplevelser, skriver Stephen Adom, leder i Foreningen Fri, til Dagsavisen.

Blant de viktigste funnene i studien er helseplager og udekkede hjelpebehov hos flere som opplevde terroren,  økt eksponering for hat og hets rettet mot skeive og mindre opplevelse av trygghet.

38 % av de som ifølge politiets liste var til stede under terrorangrepet har deltatt i studien. Både skeive og ikke-skeive har deltatt.

Mer hat, mindre trygghet

Adom mener mange av funnene i rapporten er alvorlige. Aller mest alvorlig synes han det er at 70 prosent kjenner på redusert opplevelse av trygghet, mer frykt og mer hat i samfunnet etter terroren.

– Tenk også på dette – at en av tre som har svart sier de selv har opplevd hat mot seg selv som skeive i etterkant av terroren. Det er fryktelig, skriver Adom i en epost til Dagsavisen.

En av deltakerne sa under intervjuet at «Jeg trodde jo, når jeg sa til [partneren] min den natta at: «Hvis det kommer noe godt ut av dette, så er det kanskje at folk nå forstår hvorfor det er så viktig med Pride», og så hadde det helt motsatt effekt.»

Én av tre synes også de har fått mindre mulighet til å uttrykke meningene sine offentlig.  «Jeg har opplevd at ytringsfriheten faktisk er litt mer skummel å bruke i dag enn den var før,» sa en av de spurte under intervjuet.

Manglende helsehjelp

60 prosent er ikke tilfreds med helsehjelpen de har fått, ifølge rapporten. Flertallet av deltakerne rapporterte en grad av symptomer på angst eller depresjon. Én av fem rapporterte om symptomer samsvarende med sannsynlig post traumatisk stresslidelse (PTSD).

Ved intervjutidspunktet hadde rett under halvparten behov for en form for hjelp fra det offentlige. 55 prosent av dem igjen hadde udekkede hjelpebehov. Blant det individuelle deltakerne har rapportert om, er kort oppfølging av kriseteam og avslag i psykisk helsevesen gjentakende.

«Den siste avvisningen, eller avslaget, der stod det også i forhold til alder, og i forhold til hvilke kostnader, så var det ikke verdt…Jeg husker ikke ordlyden de bruker, men det er meg oppimot kostnader, så fikk jeg avslag,» har en av de spurte svart om sitt forsøk på oppfølging hos DPS.

Det er på tide å ta alvorlig at skeive er utsatt

Studien spurte også deltakerne hvor fornøyde de var med håndteringen av terrorangrepet fra ulike samfunnsinstanser. Flest, tre av fire, var fornøyd eller svært fornøyd med rettsvesenet. Minst fornøyd var de spurte med PSTs håndtering. Her svarte 42 % at de var misfornøyde, og bare 20 % at de var fornøyde. Skeive deltakere rapporterer også om betydelig lavere tillit til PST enn skeive deltakere.

– Klare signaler

Det er snart tre år siden 25. juni-terroren. NKVTS-rapporten viser at mange berørte fremdeles synes opplevelsene er vanskelige å forholde seg til. Av de som var til stede under angrepet, men ikke deltok i undersøkelsen, begrunnet flere det ifølge rapporten med at de ikke ville rive opp i sårene fra terroren.

Adom mener rapporten, og den samfunnsutviklingen de utspurte opplever, må få konsekvenser fra myndighetene.

– Det er helt klare signaler som myndighetene må ta tak i – og vi forventer at rapporten ikke blir lagt i en skuff. Det er kun tre år siden terroren, og i møte med dette øker hatkrimtallen. Dette kan vi ikke akseptere. Det må gjøres mer, mye mer for å bekjempe hatet.