Ekspert om «EU-styrker» på Grønland: – Tull og tøys

Robert Brieger uttalte nylig til tyske Welt am Sonntag at styrker burde utplasseres på Grønland i EU-regi.

Den østerrikske generalen, som også er leder for EUs militære komité (EUMC), mener at soldater fra EU-land på Grønland vil kunne sende «et sterkt avskrekkende signal» i retning Russland og Kina i Arktis, og samtidig blidgjøre USAs president Donald Trump, skriver The Telegraph.

Men ekspert på sikkerhetspolitikk og Nato hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Karsten Friis, avfeier muligheten Brieger skisserer.

– Det er tull og tøys. Det fins ingen «EU-styrker» militært, og det ville ikke ha ført til en løsning på problemstillingen i det hele tatt, sier Friis til Dagsavisen.

Donald Trump har ytret ønske om at USA bør ta over Grønland, blant annet av sikkerhetspolitiske hensyn. Det har skapt store reaksjoner politisk, både i Danmark og på Grønland.

Bakgrunn: Trump, Grønland og spillet om Arktis: – Dette er alvor (+)

Advarer mot «militært svar» på Trumps utspill

Friis støttes av Nupi- og forskerkollega Jakub M. Godzimirski, som i likhet med førstnevnte har sikkerhetspolitikk som spesialfelt.

– Man kan i teorien snakke om det, men foreløpig er det ingen EU-styrker å sende til Grønland – for det finnes ikke noe man kan kalle en EU-styrke. Snarere kan man snakke om styrker fra hvert enkelt EU-land, men jeg tror ikke det er en god løsning, sier Godzimirski til Dagsavisen.

– Nato- og EU-land må gjøre mer for å styrke egen evne til å håndtere ytre press. Men man må heller finne politiske løsninger på denne konflikten, mener han.

Gerard Toal, professor ved School of Public and International Affairs hos Virginia Tech i USA, følger blant annet Nato og amerikansk politikk tett. Også han er skeptisk til Briegers Grønland-utspill.

– Forslaget om at EU-land bør sende styrker til Grønland, risikerer å skape et inntrykk av et «militært svar» på Donald Trumps utspill. Jeg skjønner at det neppe er Briegers intensjon, men måten det kan oppfattes på – også i mediene – er viktige faktorer å ta hensyn til her, sier Toal til Dagsavisen.

Les også: Støtter Danmark i Grønland-kampen

Tror på symbolsk Grønland-løsning

Donald Trump har ikke villet utelukke bruk av militærmakt for å få det som han ønsker med Grønland.

– Skulle USA foreta seg noe som helst militært på Grønland, vil det bety et stort brudd i den vestlige alliansen. Det må i så fall fordømmes på det sterkeste, mener Toal.

– Men det er farlig å overreagere på dette, eller skape inntrykk av at det foregår en maktkamp mellom vestlige stater – allierte – om Grønland, tilføyer han.

Nupi-forsker Karsten Friis tror Grønland-situasjonen kommer til å ende med følgende:

– Det blir noe symbolsk. USA og Trump får noe mer enn det de allerede har, men som de uansett kunne ha fått uten å dra det så langt.

Under 2. verdenskrig ble Grønland okkupert av USA. Amerikanerne har siden opprettholdt en base – rombasen Pituffik (tidligere kjent som flybasen Thule, journ.anm.) – nordvest på øya.

Les også: EU vil snakke med USA om Grønland

USAs tilstedeværelse på Grønland

Jon Rahbek-Clemmensen, lektor ved det danske Forsvarsakademiet, har blant annet USA, Arktis, dansk forsvars- og sikkerhetspolitikk og grønlandsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som spesialområder. Nylig uttalte dansken til Dagsavisen at han stusser over at Trump har tatt opp Grønland-spørsmålet igjen.

– Hvilke interesser har USA og Trump i eventuelt å «sikre seg» Grønland? Hva kan den reelle gevinsten være for amerikanerne? Er Grønlands naturressurser en del av dette puslespillet?

– USA har i utgangspunktet tre interesser på Grønland. For det første er Grønlands geografi militært viktig for USA, særlig på grunn av den amerikanske rombasen Pituffik på Nord-Grønland. For det andre har USA også interesse av de viktige mineralene som finnes på Grønland, særlig sjeldne jordarter, svarte lektoren.

For det tredje ønsker USA å hindre Kina i å få fotfeste på Grønland, forklarte Rahbek-Clemmensen.

– Men USA oppnår allerede alle disse interessene i dag, så de har etter mitt syn ingen strategisk gevinst av å endre dagens situasjon. Bortsett fra at USA kan ende opp med å betale regningen for driften av Grønland, som beløper seg til et sted mellom 750 millioner og 1 milliard dollar. Dagens situasjon er faktisk perfekt for amerikanerne, fordi de får sine interesser oppfylt samtidig som de slipper å betale regningen, sa han.

Arktis har vært preget av økt stormaktskonkurranse i mange år, og USA er svært påpasselig med å sikre sin egen posisjon, ifølge dansken.

– I dette spillet ser jeg imidlertid Grønlandsspørsmålet som en distraksjon som ikke vil styrke USAs posisjon. Det handler nok mer om Donald Trumps ego og politiske prosjekt for å vise amerikanske muskler enn om geopolitiske interesser, la lektoren til.

Har du sett denne?Mener Europa kan «redde» Nato: – Ikke gi Trump en grunn til å gå (+)

Les også: – Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» (+)

Les også: Ekspert: – Han kan gi en Trump-tilgang andre vil misunne oss (+)

Les også: Nato-sjefen: – Trump har rett – vi skal alle gjøre mer for å sikre Grønland og Arktis

Fakta om Grønland

• Grønland er verdens største øy, med et areal på 2.166.086 kvadratkilometer. 80 prosent av øya er dekket av innlandsis og breer.
• Grønland er en del av Danmark, men har stor grad av selvstyre, senest utvidet i 2009. Øya trakk seg i 1985 ut av EF (nå EU).
• Innbyggertallet i 2021 var 56.700.
• Hovedstad: Nuuk (Godthåb).
• Grønlandsk (kalaallisut) er offisielt språk ved siden av dansk.
• Det grønlandske samfunnet er preget av en stor offentlig sektor som i høy grad finansieres av tilskudd fra Danmark. Flertallet av arbeidsstyrken er sysselsatt i kommunen eller av hjemmestyret. Privat næringsliv finnes bare i liten utstrekning, og mest i håndverkssektoren.
• Norrøne bosettere fra Island etablerte seg på øya på 900-tallet. Den første gruppen ble ledet av Eirik Raude, ifølge sagalitteraturen. Bosetterne delte øya med inuittene som var kommet over fra Canada.
• Grønland var norsk skatteland fra 1260, men kontakten med de norrøne bosetningene gikk tapt rundt 1400.
• Etter at Norge ble underlagt Danmark, opprettholdt danskekongen sitt krav på Grønland. I 1721 innledet den norske presten Hans Egede en nykolonisering av øya. Han fant han de norrøne bosetningene forlatt og startet misjon blant inuittene.
• Da Norge ble skilt fra Danmark ved Kielfreden i 1814, fikk danskene beholde Grønland.
• I 1931 gjorde Norge krav på områder i Øst-Grønland, men Haag-domstolen fastslo i 1933 at Danmark hadde suverenitet over hele øya.
• Grønland fikk hjemmestyre 1. mai 1979. Grønland er fortsatt en del av Danmark, og øya er representert i Folketinget.
• Påtroppende president Donald Trump mener befolkningen på Grønland vil dra enorm nytte av å bli en del av USA – og har på sin egen plattform TruthSocial hevdet at de før eller senere kommer til å bli det. Trump har dessuten ikke villet utelukke bruk av økonomisk eller militær tvang for å få kontroll over Grønland, ifølge Reuters. Uttalelsene fra USAs president har vakt harme i Danmark.

(Kilde: NTB / Store norske leksikon)

Fra rombasen Pituffik på Grønland. (RITZAU SCANPIX/Reuters)

Jørn H. Skjærpe

Journalist og frontsjef