Verden

Trump ser for seg fredsforhandlinger hos paven

– Jeg mener det gikk svært bra, sier USAs president Donald Trump om samtalen med Russlands president Vladimir Putin. Også Putin er fornøyd.

USAs president Donald Trump og Russland president Vladimir Putin snakket sammen på telefon om krige i Ukraina mandag.
USAs president Donald Trump og Russland president Vladimir Putin snakket sammen på telefon om krige i Ukraina mandag.
Publisert Sist oppdatert

Mandag ettermiddag snakket USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin sammen på telefon i over to timer. Bakteppet er krigen i Ukraina og de nylige fredsforhandlingene mellom Ukraina og Russland i Tyrkia.

– Har nettopp fullført en to timer lang samtale med president Vladimir Putin i Russland. Jeg mener det gikk svært bra. Russland og Ukraina vil umiddelbart starte forhandlinger om en våpenhvile og, enda viktigere, en slutt på krigen, skriver Donald Trump på Truth Social.

Putin gir også uttrykk for å være fornøyd. Han betegner samtalen med Trump som «innholdsrik, åpenhjertig og svært nyttig», ifølge det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti. Byrået skriver at Putin skal ha fortalt Trump at Russland er villig til å arbeide med Ukraina om et memorandum som også inkluderer våpenhvile.

– Vi er generelt på riktig vei, sier Putin, ifølge Ria.

– Vatikanet som vertskap

Trump fremhever mulighetene en våpenhvile vil gi for Ukraina og Russland i sin post på Truth Social.

– Vilkårene for dette vil bli forhandlet frem mellom de to partene, slik det må være, ettersom de kjenner detaljer i en forhandling som ingen andre vil ha oversikt over. Tonen og stemningen i samtalen var utmerket. Hvis den ikke hadde vært det, ville jeg sagt det nå, ikke senere, skriver Trump videre.

Han skriver også at Russland ønsker å drive handel i stor skala med USA når «blodbadet» er over, og at potensialet for dette er ubegrenset. Samtidig mener han Ukraina kan nyte godt av handel i prosessen med å gjenoppbygge landet sitt. Han skriver videre at han har informert Volodymyr Zelenskyj, samt flere europeiske ledere om innholdet i samtalen med Putin.

– Vatikanet, representert ved Paven, har uttalt at det er svært interessert i å være vertskap for forhandlingene. La prosessen begynne! avslutter han.

– Putin måtte komme Trump i møte

Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor ved Høgskulen på Vestlandet, har dette å si til Dagsavisen om det som har kommet fram etter samtalen mellom Putin og Trump:

– Putin måtte komme Trump litt i møte her, fordi Trump var i ferd med å miste tålmodigheten med Putin. Dette er bare mer av den samme uthalingstaktikken fra Putin. Han har ingen intensjoner om å gå i seriøse forhandlinger med Ukraina. Han bare manipulerer Trump slik han har gjort hele veien.

Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor ved Høgskulen på Vestlandet.
Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor ved Høgskulen på Vestlandet.(Mauricio Esteban Pavez Ramirez - Høgskulen på Vestlandet / handout/NTB)

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen i Forsvaret, har større tro på at samtalene mellom Trump og Putin kan få en positiv effekt.

– Det er positivt når det gjelder å nærme seg en mulig våpenhvile. Det viser at Russland ikke er upåvirkelig, og det viser at Putin innerst inne er interessert i få til en avtale, og at Russland erkjenner at de ikke kommer så mye lengre militært. Samtidig er det et uttrykk for at Trump også inkluderer europeerne, sier Heier til Dagsavisen.

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen i Forsvaret.
Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen i Forsvaret.(Ole Berg-Rusten/NTB/NTB)

Massive russiske droneangrep

Russland skal på sin side ha angrepet Ukraina med nærmere 300 droner i løpet av én natt, hovedsakelig mot Kyiv-regionen, i helgen, ifølge det ukrainske luftforsvaret. En 28 år gammel kvinne ble drept og tre andre ble såret, inkludert et fire år gammelt barn, ifølge regionens guvernør. På mandag skal angrepene ha fortsatt mot flere ukrainske regioner.

En kvinne bærer en katt ved ruinene av en bygning som ble kraftig skadet i et russisk droneangrep utenfor Kyiv, Ukraina, 18. mai 2025.
En kvinne bærer en katt ved ruinene av en bygning som ble kraftig skadet i et russisk droneangrep utenfor Kyiv 18. mai.(Valentyn Ogirenko/Reuters/NTB/Reuters)

Fredag forrige uke traff russiske og ukrainske tjenestemenn hverandre for våpenhvilesamtaler i Istanbul for første gang på tre år. I etterkant av møtet sa en ukrainsk tjenestemann at det skal ha blitt stilt umulige krav. Blant annet skal Russland ha krevd at Ukraina trekker tilbake alle sine styrker fra delene av provinsene Donetsk, Zaporizjzja, Kherson og Luhansk som Ukraina kontrollerer.

Dette skal ha gått langt ut over Donald Trumps forslag til en fredsløsning. Partene har imidlertid blitt enige om å utveksle 1.000 krigsfanger fra hver sin side.

Mandag ble det for øvrig klart at Russland i praksis forbyr menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International når organisasjonen nå erklæres uønsket.

2018-møtet

Putin og Trump har møttes flere ganger. I juli 2018 hadde de et mye omtalt møte hvor Trump sa han stolte på at Putin ikke hadde blandet seg inn i det amerikanske valget.

Amerikanske etterretningstjenester hadde året i forveien konkludert med at Putin og Russland i valgkampen i 2016 blandet seg inn i det amerikanske presidentvalget, med et ønske om å få Trump valgt som president.

– Jeg har stor tillit til mine etterretningsfolk, men jeg må si at president Putin var svært sterk og overbevisende i sin benektelse i dag, sa Trump den gangen.

Også i 2024-valget skal Russland ha drevet desinformasjonskampanjer i USA til fordel for Trump.

USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin da de møtte hverandre i Helsinki i 2018.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin da de møtte hverandre i Helsinki i 2018.(Brendan Smialowski/AFP/NTB/AFP)

Les også: – USA sender nå folk til Ukraina for å lære om droner

Krigen i Ukraina

  • Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.
  • Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
  • Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina.
  • Stadige kamphandlinger og en skiftende frontlinje påvirker sivilsamfunnet og infrastrukturen sterkt i de hardest rammede ukrainske regionene.
  • Det har ført til nye fordrivelser og begrenset den humanitære bistanden.
  • Angrep over hele Ukraina fører stadig til sivile tap og forstyrrer grunnleggende tjenester, som vann og varme.
  • Den humanitære innsatsen står overfor økende utfordringer, inkludert økt sikkerhetsrisiko og mangel på finansiering.
  • FN hadde i slutten av mars i år registrert 12.910 drepte sivile og drøyt 30.700 sårede sivile i krigen i Ukraina, men understreker at tallet trolig er mye høyere.
  • Det anslås at flere hundre tusen ukrainske og russiske soldater er drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.

Kilder: OCHA/NTB

Les også: Trump «2.0» fikk Nato til å skjelve. Nå er stemningen snudd på hodet

Les også: Toppdiplomat Kåre Aas turte ikke invitere venner med hjem som barn

Les også: Biden holdt helseproblemene skjult: – Sviktet oss totalt

Powered by Labrador CMS
OSZAR »