Gruvedrifta i Longyearbyen: En «company town»
– Det var én tariffavtale som gjaldt på Svalbard, uansett om du var renholder, i butikk eller i gruvene, sier leder av Norsk Arbeidsmandsforbund.
I Gruve 5 på Svalbard sitter gruvearbeiderne og tar seg en røykepause, tre kilometer under bakken. Longyearbyen, Svalbard, 1963.
Foto: Aage Storløkken/NTB
Innenriks
I 1899 kom en frakteskute seilende inn til Tromsø. Ombord var ishavsskipperen Søren Zachariassen, og en god del kull utvunnet på Svalbard som han skulle selge. Det skulle bli det virkelige startskuddet for norsk, kommersiell kulldrift.
En arbeidsby
Både norske og utenlandske selskaper trakk mot Svalbard på starten av 1900-tallet. I 1906 etablerte det amerikanske selskapet Arctic Coal Company den mest kjente bosetningen, Longyearbyen. I 1916 tok nyopprettede Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske) over driften av både byen og gruvene der. I alt sju gruver har vært i drift i og rundt Longyearbyen. Gruve 7, den siste operative gruva, legges ned i år.
