Folkeopplysning som svar på fattigdommen

Lærerinne ved Kampen skole, Helga Helgesen, var pådriver for innføring av skolekjøkken for jenter. Folkeopplysning om matstell og økonomi skulle løfte arbeiderklassens kår.

Lærerinne og initiativtaker til skolekjøkkenundervisningen, Helga Helgesen ca. 1925, da hun gikk av som inspektør for Statens skolekjøkkener.
Lærerinne og initiativtaker til skolekjøkkenundervisningen Helga Helgesen ca. 1925, da hun gikk av som inspektør for Statens skolekjøkkener.

Oslo byhistorie

Publisert

Arbeiderforstaden Kampen ble innlemmet i hovedstaden Kristiania i 1878. Ti år senere var dette bydelen med flest fødte barn per tusen kvinner, men dårlige levekår ga stor barnedødelighet. Året etter at Kampen skole sto ferdig i 1888, ble 25 år gamle Helga Helgesen ansatt som lærer her. Fattigdommen hun så, ville hun møte med folkeopplysning gjennom skolekjøkken. Hun mente at med kunnskap og vilje kunne arbeiderbefolkningen selv gjøre noe med underernæring og feilernæring. Inspirasjonen hentet hun fra den skotske industribyen Glasgow, hvor hun tok eksamen som skolekjøkkenlærerinne i 1890.

Kampen skole var først ut i Kristiania med forsøk om skolekjøkken i 1892. Spisesalen på Kampen skole ca. 1902.

I 1891 fikk Kampen penger fra kommunen til et forsøkskjøkken. I søknaden skrev Helgesen og overlærer O. Ellefsen at bydelens jenter ikke kunne husstell:

«En stor del af den nød og elendighed som raader i mange arbeiderfamilier heroppe, skyldes, forsaavidt den er selvforskyldt, fulgt saa meget hjemmenes mødre som deres fædre. Der klages almindeligt over, at døtrene i sine hjem holdes lidet til huslige sysler, og naar de efter fuldendt skolegang om ikke før opnaar det, som for de fleste har mest tiltrækning, at anbringes i en fabrik». Når de unge kvinnene giftet seg, mente de at de ikke var forberedt på denne livsoppgaven. Målet var derfor at folkeskolen kunne «gjøre noget for at raade bod paa den med fabrikvæsenets udvikling tiltagende mangel paa øvelse i og interesse for husligt stel hos den kvindelige ungdom, særlig synes forholdene her paa Kampen at opfordre til at gjøre om end blot et beskedent forsøg i den retning».

Arbeiderforstaden Kampen ble innlemmet i Kristiania i 1878, i 1880 ble Kampen menighet etablert og i 1882 sto kirka ferdig. I 1888 åpnet Kampen skole dørene. Bildet viser Kampen skole og menighetshus.

I 1892 etablerte Helga Helgesen «Statens kurs til utdannelse av skolekjøkkenlærerinner». Snart kom skolekjøkken på flere av byens skoler som Møllergata, Uranienborg, Sofienberg, Grünerløkka og Vålerenga. Undervisningen var i økonomi og matstell, og inkluderte kunnskap om næringsmidlenes kjemiske sammensetning og kroppens kostholdsbehov samt grunnregler for stell av småbarn og syke. Jentene hadde én time teori og tre timers praksis i uka.

I 1894 ga Helgesen ut «Kokebok for folkeskolen og hjemmet» sammen med Dorothea Christensen som hadde begynt med undervisning i skolekjøkken i Sandefjord i 1890. Målgruppa var langt fra prestekone Hanna Winsnes bok «Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd», som kom i sjette opptrykk i 1892. Arne Garborg hadde kritisert Winsnes for mangelen på forståelse av knappheten som rådde: «Der vades i Æg, Sukker og Smør. Lader og Kældere er fulde, man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af Spørgsmaalet om, hvor man skal tage det fra. Thi Verden er i Orden».

Kampen skole var først ut i Kristiania med prøveprosjekt om skolekjøkken for jenter fra 1892. Nøden i området var stort og målet var at folkeopplysning skulle bøte på det. Kampen skole sett fra Jordal 1910-1920.

Helgesens prosjekt var folkeopplysningen for at den fattige arbeiderbefolkningen skulle klare å leve på minimale inntekter og dårlige boforhold. 65 prosent av lønna gikk direkte til mat, selv med Helgesens sparsommelige årsmeny. Her var det særlig sild, poteter, innmat og blodmat som gjald. Hun hadde også tips til hvordan kaffegruten kunne brukes mange ganger:

«2 spiseskjeer kaffe pr. liter vann (pluss litt fiskeskinn til klaring). Kaffen skal koke i 10 minutter, tilsettes så en teskje løvetann, for så å trekke en tid. Og man koker videre på gruten, men hver tredje dag må den klares, dvs. man fyller kjelen med vann for så å koke den gamle gruten et kvarters tid. Gruten slås bort, og dette kaffevannet brukes til ny kaffekoking - og man kan da tage lidt mindre kaffe».

Skolekjøkken ble etablert rundt om i landet etter de første prøveprosjektene. Bildet viser elever på Hakadals skolekjøkken 1908.

Kunnskap om ernæring og økonomi var et løft for mange, men det bøtte ikke på de grunnleggende utfordringene arbeiderbefolkningen sto ovenfor – ekstremt lav lønn og elendige leieforhold.

Helga Helgesen fikk i 1897 kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull for sin innsats for husstellundervisningen. Foran Kampen skole står en statue av henne foran elevene.

 

Kilder:

«Helga Helgesen og skolekjøkkenet», Oslo byarkiv, 2002

Dorothea Christensen og Helga Helgesen, Kogebog for folkeskolen og hjemmet, Kristiania, 1899

Lokalhitoriewiki/Helga Helgesen

Erik Melvold, En kokebok fra Kampen, Oslo-Patriot, Utdanningsetaten

Oslo byarkiv, Aktstykker, Dok 34/1896 «Femaarsberetning fra Christiania folkekjøkkener»

Powered by Labrador CMS
OSZAR »