Sykepleierne advarer: – Vi er ikke godt nok forberedt på en ny pandemi

– I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det er helt nødvendig, sa en alvorstynget statsminister Erna Solberg (H) på en pressekonferanse 12. mars 2020.

Onsdag er det fem år siden Covid 19 kom til Norge, og landet stengte ned.

Er ikke forberedt

Tanken på en ny pandemi bekymrer forbundsleder i Norsk Sykepleieforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, som mener at Norge helsemessig ikke er forberedt på å møte en ny pandemi.

Da pandemien traff hadde Norge et lavt antall intensivplasser sammenliknet med andre land (4,8 intensivplasser pr. 100.000 innbyggere). Det var lavt i europeisk sammenheng, ifølge tall fra NSF.

NAVs bedriftsundersøkelse for 2024 viste en mangel på 4300 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre – det reelle behovet kan være langt høyere.

– Norge er fortsatt ikke selvforsynt med helsepersonell. Bemanningssituasjonen i kommuner og sykehus er fortsatt krevende mange steder og kanskje verre enn før pandemien, sier hun til Dagsavisen.

Før pandemien hadde norske sykehus 278 intensivplasser. Men kun intensivsykepleiere til maks 119 senger. Et tall som myndighetene lovet skulle økes betraktelig, men det har ikke skjedd.

– Intensivberedskap avhenger av personell, så tallet på 278 var ikke reelle intensivplasser fordi Norge fortsatt manglet intensivsykepleiere. Intensivberedskapen er ikke økt, sier hun.

– En intensivseng er i bunn og grunn en vanlig seng. Det er apparatet rundt som er viktig, og det apparatet har ikke økt selv om det ble opprettet 100 nye studieplasser hvert år. Like mange går av med pensjon hvert år, slik at det reelle tallet er det samme som før pandemien, sier NSF-lederen.

I rapporten fra Nasjonal intensivregister for 2023 oppgis det at det per januar 2024 var en liten økning fra 250 til 255 intensivsenger totalt (kategori 3), men samtidig befolkningsvekst gjør at det fremdeles er 4,6 intensivsenger per 100.000 innbygger.

Siden 2022 har RHFene (Regionale Helseforetak) fått oppdrag knyttet til å øke intensivkapasiteten. Fra 2024 er det innført en egen indikator som RHFene skal rapportere på i årlig melding (mars 2025).

– Skulle det komme en ny pandemi, så er ikke Norge godt nok forberedt?

– Vi ville faktisk vært enda verre stilt neste gang, sier hun og begrunner:

– I 2020 var det mye adrenalin og mange som stod på ut over det som var ventet. Mange meldte seg frivillig til å jobbe, og det var en vilje fra helsepersonell over hele landet til å stå på. For mange var det beintøft å stå i jobben, og jeg tror ikke at vi ville sett den samme viljen neste gang. Mange sykepleiere har i ettertid får diagnostisert PTSD (posttraumatisk stresssyndrom). I større grad enn andre yrkesgrupper, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Hun sier at det som først og fremst beskrives er den emosjonelle belastingen.

– Det er ingenting i HMS-regelverket som beskytter deg mot emosjonell belastning, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Les også: For to uker siden ba han folk dra på julebord. Så ble alt snudd på hodet

Mangler beredskapsavtale

– Vi har fortsatt ikke beredskapsavtale. Vi har ønsket fra sykepleieforbundets side å få til det med arbeidsgiver, så vi ønsker å få på plass beredskapsavtale som sier noe om hvordan folk skal jobbe når det blir en slik situasjon. Det har vi fortsatt ikke fått på plass, sier hun og rister oppgitt på hodet.

Blant annet så savner hun en mobilitetstavtale med de andre nordiske landene.

– Da kunne sykepleiere fritt reist mellom de nordiske landene for å jobbe, sier hun.

Et annet problem hun tar opp er mangel på vaksiner og medisiner.

– Vi var helt avhengig av Sverige for å tilgang til vaksiner under covid-pandemien. Norge står fortsatt utenfor den europeiske helseunionen, og det er ikke gitt at vi vil få samme hjelpen om en ny pandemi skulle komme. Da vil Norge kunne bli stående alene, sier hun.

Mens Finland i flere år har hatt et nasjonalt smittevernlager knyttet til helse, er det fortsatt mangelvare i Norge.

– Under pandemien var vi nære på å gå tomme for medisiner som insulin, om ikke Sverige og Finland hadde hjulpet oss, sier hun.

Smittevernutstyr har en «brukes før dato», og må byttes ut etter noen år på lager.

– Alt fra masker til bandasjer det datostempling på. Sånn rundt to til fem år. Også på utstyr som er vakuumpakket. Disse kan svekke seg over tid, og gå i stykker. Utstyr som nærmer seg dato, kan sende til land hvor det er krigssituasjoner, sier hun.

Under pandemien bestilte regjeringen 1000 nødrespiratorer. Men det hjalp fint lite, ifølge Sverresdatter Larsen.

– Man må også ha personell til å betjene dem. Det hadde vi ikke under pandemien, sier hun.

Hun er også bekymret over så mange slutter i yrket.

– Det er ikke bare eldre sykepleiere som går av med pensjon. Det som er bekymringsfullt er at så mange unge slutter i yrket. De orker ikke den belastningen yrket gir. Om noen år vil det være en sikkerhetsrisiko at vi ikke har nok personell, sier hun.

– Bemanningen er jo ikke noe bedre. Den er jo faktisk heller dårligere, nettopp på grunn av demografiske endringer. Og det betyr at antall sykepleiere per pasient er på en måte færre, sier forbundslederen.

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Bedre forberedt nå

Helse- og omsorgsdepartementet har sett kritikken fra Lill Sverresdatter Larsen, om at Norge er for dårlig forberedt på en ny pandemi.

– Vi er bedre forberedt nå enn vi var i 2020, men det betyr ikke at vi skal slå oss til ro med det som er gjort. Regjeringen har lagt fram en helseberedskapsmelding som Stortinget har sluttet seg til og vi jobber langs linjene den har lagt. Selv om helseberedskapen er god, kan vi bli bedre. Viktigst er det å få på plass en avtale om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Dette jobber vi med for fullt, sier statsekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet til Dagsavisen.

Han legger til at regjeringen har i tillegg også startet arbeidet med sikte på å etablere offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiergrupper, blant annet intensivsykepleiere.

– Hun savner også en beredskapsavtale, som sier hvordan sykepleiere skal jobbe under en pandemi?

– Regjeringen har økt bevilgningene til utdanningsstillinger i sykehusene for intensivsykepleie og andre spesialsykepleiere. Antall utdanningsstillinger i intensivsykepleie er mer enn doblet sammenlignet med 2020. Det er i tillegg utarbeidet mer detaljerte beredskapsplaner nå for håndtering av situasjoner der helsetjenesten raskt må skalere opp, sier statsekretæren.

Han sier videre at i tråd med tidligere vedtak fra Stortinget arbeider regjeringen med revisjon av smittevernloven og helseberedskapsloven. I dette arbeidet vil vurderinger og forslag fra blant annet Koronakommisjonen og Koronautvalget være sentralt. Forslag til lovendringer vil bli sendt på bred høring med lang høringsfrist.

– NSF-lederen er også bekymret for tilgangen til vaksiner og medisiner, og at vi ikke har et nasjonalt laget for smittevernutstyr. Hva tenker dere om det?

– Vi har etablert et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr som de regionale helseforetakene forvalter. I tillegg skal kommunene ha lager for normalforbruk som en førstelinjeberedskap inntil leveranser fra det nasjonale beredskapslageret når frem til kommunene. Disse lagrene er regulert i forskrift som har blitt vedtatt etter pandemien, sier Bekeng.

Kommentar: Covid-pandemien var bare starten (+)

Les også: Espen Nakstad fem år etter: – Håper det blir lenge til vi får en ny global pandemi (+)

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.