Flere saker
Kommuner rammet av dataangrep
Fredag ble det klart at programvareselskapet Extend AS hadde vært utsatt for et dataangrep med løsepengevirus.
Flere kommuner er rammet.
Den stjålne informasjonen kan dreie seg om rutiner, meldinger om ulike type avvik, beredskapsplaner og sårbarhetsanalyser, ifølge NRK.
Extend AS forventer at denne informasjonen vil bli publisert på «det mørke nettet» i løpet av de kommende ukene. Dataangrepet vil bli politianmeldt av leverandøren.
Programvareselskapet leverer kvalitetssystemet EQS.
Ringsaker kommune er en av kommunene som er rammet av dataangrepet. Kommunalsjef Håvard Haug opplyser til NRK at de jobber med å få full oversikt over konsekvensene av datatyveriet.
Også Drammen kommune er berørt.
– På bakgrunn av informasjon fra leverandøren er det grunn til å anta at alle rutinebeskrivelser, avvik, risikovurderinger og annet som ligger lagret i EQS, er på avveie, melder kommunen på sine nettsider mandag.
Kommunen skriver at data som er på avveie ikke inneholder sensitive persondata.
Trump utsetter tollfrist til august
Fristen for forhandlinger om tollsatser kommer til å bli utsatt fra 9. juli til 1. august. Det forteller Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Presidentordren skal etter planen signeres senere i kveld. Hun sier at USA er nære ved å inngå handelsavtaler med flere land. Fristen som opprinnelig var for å forhandle seg vekk fra de skjerpede tollsatsene Trump innførte 2. april.
Mandag var det knyttet spenning til brev den amerikanske presidenten skulle sende til forskjellige statsledere med informasjon om hva slags tollsatser de kunne vente seg.
Trump publiserte de to første brevene, som var adressert til Japan og Sør-Korea, på sitt eget sosiale medium Truth Social mandag. Der ble det klart at de begge må belage seg på 25 prosent toll, samtidig som de ble advart mot å øke tollen på amerikanske varer.
Senere kom det fem nye brev til lederne av Malaysia, Kasakhstan, Sør-Afrika, Laos og Myanmar. De to sistnevnte er foreløpig hardest rammet med 40 prosent toll. Sør-Afrika blir ilagt en toll på 30 prosent.
Også de øvrige brevene blir publisert på Truth Social, bekrefter Det hvite hus, uten å oppgi noen tidsramme. Det vil komme ytterligere brev i tillegg til de tolv, legges det til.
EU blir ikke blant dem som mottar et tollbrev fra Trump, opplyser EU-kilder til nyhetsbyrået Reuters.
Norge har ennå ikke fått noen tollavklaring og har ikke hørt noe fra amerikanske myndigheter, opplyste næringsminister Cecilie Myrseth til NRK mandag kveld.
Ingen Gaza-gjennombrudd
Det ble ikke noe gjennombrudd i de indirekte samtalene om en våpenhvile mellom Israel og Hamas i Doha på dagtid mandag. Samtalene skal fortsette utover kvelden.
– Ingen gjennombrudd ble oppnådd i morgenens forhandlingsmøte, men samtalene vil fortsette, og Hamas håper å nå fram til en avtale, sa en palestinsk talsperson til AFP.
Det største hinderet for framgang i forhandlingene i Qatars hovedstad er fremdeles at Israel nekter å tillate fri og trygg innførsel av nødhjelp til Gazastripen, sa ikke navngitte palestinske kilder til nyhetsbyrået Reuters senere mandag.
Hamas opplyste fredag at de hadde svart på et amerikanskstøttet forslag om våpenhvile, formidlet av Qatar, med en «positiv innstilling».
Samtalene om våpenhvile har som mål å få slutt på den 21 måneder lange konflikten mellom landene, som har krevd titusenvis av liv.
Trump offentliggjør 14 tollbrev
Trump har varslet tollbrev til en rekke land. I de første to brevene som er offentliggjort av presidenten, er det varer fra Japan og Sør-Korea som ilegges toll.
I tillegg til Japan og Sør-Korea skal tolv andre land få handelsbrev fra president Donald Trump, opplyser Det hvite hus.
For Japans del er det en svak nedgang fra tollen som Trump varslet 2. april, den ble oppgitt å være på over 30 prosent. For Sør-Koreas del er tollen uendret.
– Vennligst forstå at 25 prosent er langt unna det som skal til for å eliminere handelsunderskuddet vi har med landet deres, skriver Trump i brevet til Japans statsminister Ishiba Shigeru.
I brevet publisert på Truth Social mandag gjentar Trump at det ikke vil bli noen ekstra toll dersom landene eller tilhørende selskaper bestemmer seg for å produsere varer i USA.
Han truer også med at dersom de bestemmer seg for å øke tollen tilbake, vil USA svare med samme mynt.
– Handelsunderskuddet er en stor trussel mot vår økonomi og faktisk også vår nasjonale sikkerhet.
Tollen trer i kraft 1. august, med mindre landene klarer å forhandle seg fram til en avtale.
Vil plassere Gazas befolkning i «humanitær by»
Forsvarsminister Israel Katz sier at de planlegger å flytte 600.000 palestinere til Rafah. Ifølge planen, omtalt av Haaretz, får de ikke forlate byen etter å ha blitt flyttet dit.
Katz sier ifølge avisen at han mandag har instruert det israelske militæret (IDF) til å forberede en planlagt «humanitær by» i Rafah. Området skal etter hvert huse hele Gazastripens befolkning på over 2 millioner innbyggere, skriver Haaretz med henvisning til Katz.
Av de 600.000 palestinerne som ifølge Katz planlegges flyttet i utgangspunktet, er de fleste av dem i dag internt fordrevet i Al-Mawasi-området ved kysten. Før de kommer inn til Rafah, må de gjennom en sikkerhetssjekk, og når de først er inne, vil de ikke få lov til å forlate området, opplyste forsvarsministeren.
Oppbyggingen av det som kalles en humanitær by, skal ifølge Katz starte ved en eventuell 60 dager lang våpenhvile mellom Israel og Hamas.
Ifølge planen skal IDF sikre området rundt, men vil ikke drive stedet eller distribuere nødhjelp. Katz opplyste at Israel søker internasjonale partnere for å administrere sonen.
Planene bestrider IDFs stabssjefs kontors uttalelse tidligere mandag, der det ifølge Haaretz het at hæren ikke ville tvangsflytte befolkningen.
EU-sjefen i ilden
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen skal mandag grilles i EU-parlamentet før hun må gjennom et mistillitsforslag, som etter alt å dømme blir nedstemt.
En mistillitsavstemning mot EU-sjefen hører med til sjeldenhetene i unionen.
Seansen er likevel med på å rette oppmerksomheten mot at von der Leyens lederstil og politiske strategier er omstridt blant flere EU-parlamentarikere.
Blant annet etterlyser de mer åpenhet og mindre sentralisering, i tillegg til at hun klargjør hvilken fløy hun egentlig støtter.
SMS-er til Pfizer
Bakgrunnen for mistillitsforslaget er tekstmeldingene hun under koronapandemien sendte til sjefen for legemiddelgiganten Pfizer mens EU forhandlet om vaksinekjøp. EU-kommisjonen har nektet å publisere meldingene.
Mistillitsforslaget er fremmet av den rumenske høyrenasjonalisten Gheorghe Piperea. Han anklager også von der Leyen for å ha blandet seg inn i Romanias nylige presidentvalg, som til slutt ble vunnet av proeuropeiske Nicusor Dan.
Før dette hadde Romanias forfatningsdomstol annullert resultatet i et tidligere valg som ble vunnet av en russiskvennlig politiker fra ytre høyre.
Må klargjøre
Mistillitsforslaget støttes av deler av EU-parlamentets mest høyreorienterte partier, blant annet franske Nasjonal samling og partiet til Ungarns statsminister Viktor Orban.
For EU-parlamentets venstrefløy og sentrumsfløy er det utelukket å støtte forslaget. Men de ønsker likevel at hun skal klargjøre hvilken fløy hun foretrekker å samarbeide med etter at hun ved flere tilfeller har tydd til ytre høyre for å få gjennom upopulære forslag.
Hvis mistillitsforslaget mot formodning skulle få flertall, betyr det at hele EU-kommisjonen må gå av. Det vil i så fall bli for første gang i EUs historie.
Texas-flommen: 27 døde
27 av deltakerne og lederne som var på sommerleiren Camp Mystic i den amerikanske delstaten Texas, er bekreftet omkommet, sier leiren selv i en uttalelse.
– Hjertene våre er knust sammen med de til familiene som går gjennom denne ufattelige tragedien, skriver Camp Mystic-sommerleiren på sine nettsider mandag.
Leiren ble rammet av den store flommen i Texas før helgen, og flere av hyttene der leirdeltakerne lå og sov ble oversvømt og skylt bort da Guadalupe-elven gikk over sine bredder natt til fredag. Flere vinduer i hyttene ble knust, tilsynelatende av vannmassene, som skal ha nådd opp til både tretopper og hyttetak.
– Vi har vært i kontakt med lokale og statlige myndigheter som utrettelig setter inn omfattende ressurser for å lete etter de savnede jentene, skriver leiren videre.
Det har tidligere blitt meldt at ti jenter og en leder fra leiren fremdeles er savnet. Det var rundt 750 personer til stede på sommerleiren da katastrofen inntraff.
Camp Mystic er en kristen sommerleir for jenter. Det er fra før meldt at minst 82 personer er omkommet i flommene i Texas i helgen. Søndag sa Texas-guvernør Greg Abbott at 41 personer ikke har blitt gjort rede for etter flommene.
(NTB)
Apple anker EU-bot
Apple anker en kjempebot ilagt av EU og beskylder unionen for å påtvinge dem endringer som er «dårlige» for brukerne.
EU-kommisjonen ila Apple boten på 500 millioner euro i april for å ha hindret utviklere i «lede» kunder til andre steder enn App Store for å få tilgang til bedre tilbud, noe som er i strid med EUs regler for digital konkurranse.
– I dag har vi anket saken fordi vi mener at EU-kommisjonens avgjørelse – og den enestående boten – går langt utover det loven krever, sier Apple i en uttalelse mandag.
– Som anken får fram, pålegger kommisjonen oss hvordan vi skal drive butikken og påtvinger oss forretningsvilkår som er forvirrende for utviklere og dårlige for brukerne, heter det videre.
For å unngå nye, høye dagbøter kunngjorde Apple i juni endringer i betalingsreglene for App Store. Blant annet kan utviklere nå tilby ulike betalingsalternativer direkte til forbrukere i appene sine. Kommisjonen vurderer nå disse endringene.
(NTB)
Pakistan: Mange døde etter flom
Minst 72 mennesker har omkommet og 130 er skadet som følge av kraftig monsunregn og flom i Pakistan de siste ti dagene, opplyser myndighetene i landet.
Veier og avlinger er oversvømt i en rekke provinser, hus har rast sammen og myndighetene advarer turister mot å besøke de hardest rammede områdene der store nedbørsmengder har ført til risiko for styrtflom.
Nordvest i landet omkom 17 turister i samme familie da Swat-elven plutselig gikk over sine bredder. Fire andre i familien ble reddet etter å ha søkt tilflukt på et hustak.
Pakistanske myndigheter frykter en gjentakelse av katastrofeåret 2022. Da omkom 1737 mennesker under det kraftige monsunregnet som på det meste satte rundt en tredel av landet under vann.
(NTB)
Netanyahu i Washington
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har landet i Washington, der han skal diskutere en mulig våpenhvileavtale for Gaza med president Donald Trump.
Ifølge israelske medier landet flyet med Netanyahu på Andrews-basen utenfor Washington rett etter midnatt natt til mandag. Der ble han og kona møtt av Israels ambassadør Yechiel Leiter.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag har etterlyst Israels statsminister for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza. USA har imidlertid ikke sluttet seg til ICC og er dermed heller ikke pålagt å pågripe ham.
Ifølge Times of Israel tilbringer det israelske statsministerparet natten i Blair House, den amerikanske presidentens offisielle gjestehus i Washington.
I løpet av mandagen skal Netanyahu først ha møter med utenriksminister Marco Rubio og Trumps spesialutsending Steve Witkoff, før han møter den amerikanske presidenten i Det hvite hus.
Trump sa søndag at det er gode sjanser for at en avtale med Hamas om våpenhvile i Gaza og løslatelse av gisler denne uken.
Den første runden med indirekte samtaler mellom Hamas og Israel endte imidlertid uten resultat søndag, opplyste to palestinske kilder med kjennskap til saken til Reuters.
(NTB)
Bagasjetrøbbel på Gardermoen
Avinor melder om teknisk svikt på bagasjeanlegget på Oslo lufthavn Gardermoen. Innsjekk vil dermed ta lenger tid.
– Det er for øyeblikket teknisk svikt på bagasjeanlegget på innsjekksområde 1 til 3 i vest. Innsjekk blir flyttet til båndene i øst innsjekk 5–10, sier pressevakt Helene W. Jensen i Avinor til VG mandag morgen. Det er i hovedsak Norwegians kunder som rammes av feilen.
– Konsekvensene er at det blir mer trykk på de øvrige innsjekkingsområdene. Det vil ta lenger tid å sjekke inn, og jeg ser allerede nå at det hoper seg opp med passasjerer, sier hun.
En reisende som VG har snakket med, beregner at køen han står i, er 40 meter lang. Køen har ikke beveget seg på 20 minutter, ifølge den reisende.
Jensen vet ikke hvor lang tid det vil ta før problemene er fikset.
– Det jobbes med feilretting, men det er vanskelig å si hvor lang tid det vil ta, sier pressevakten til TV 2.
– Vi er forbi morgenrushet, men det er klart at når det kommer mye folk, så vil ting ta tid. Vi jobber iherdig med å fikse problemene, sier Jensen.
(NTB)
Sverige: Uventet høy prisvekst
Prisvekst i Sverige steg til 2,9 prosent i juni, ifølge en foreløpig beregning fra Statistiska centralbyrån (SCB).
Tallet kan sammenlignes med en prisvekst på 2,3 prosent i mai.
Det er indeksen KPIF, Riksbankens foretrukne prisvekstmål, som har økt. Dette er en underliggende måling av prisvekst der effektene av boligrenter er justert bort.
Økningen var betydelig større enn ventet. Analytikere hadde på forhånd ventet at KPIF-prisveksten kom til å øke til 2,5 prosent.
KPIF er det målet Riksbanken, som setter styringsrenten i Sverige, bruker i sitt inflasjonsmål, som er på 2 prosent.
Konsumprisene i juni steg med 0,5 prosent sammenlignet med måneden før. Dette var også høyere enn de ventede 0,1 prosentene.
(NTB)
Sosiale medier: Forslag på høring
Automatisk alderskontroll vil gjøre internett tryggere for barn, mener regjeringen. Nå skal forslaget om strengere regler for barns tilgang til sosiale medier sendes ut på høring.
I juni la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om barns oppvekst i et digitalt samfunn, med flere tiltak for å trygge barn og unges digitale liv. Nå følger regjeringen opp to av tiltakene fra meldingen.
– Regjeringen mener barn under 15 år ikke skal være i sosiale medier. Vi må beskytte barn i det digitale samfunnet, og ikke overlate dem alene til algoritmer og techgiganter. Barn skal beskyttes mot skadelig innhold, overgrep, kommersiell utnytting og misbruk av personopplysninger, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding.
De to lovforslagene som nå sendes på høring, innebærer en absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier, og heving av aldersgrensen fra 13 til 15 år for når barn selv kan samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonstjenester.
I dag er aldersgrensen 13 år for å kunne opprette egen bruker på tjenester som Facebook, Snapchat, Instagram og Tiktok, uten tillatelse fra foreldrene.
– Stiller krav til teknologiselskapene
For å håndheve aldersgrensen, krever lovforslaget at plattformselskapene sørger for en effektiv aldersverifisering. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) påpeker at dette er teknologisk nybrottsarbeid, og at Norge følger diskusjonen i andre land tett.
– Vi tror ikke det er en farbar vei at Norge utvikler en helt egen løsning, og i lovforslaget stiller vi krav til teknologiselskapene om at de sikrer effektiv aldersverifisering, understreker hun.
I en undersøkelse fra Medietilsynet i fjor svarte 74 prosent at elektronisk alderskontroll bør innføres for å sikre at aldersgrensen i sosiale medier overholdes. Tilsvarende tall for de som har barn under 18 år, var 78 prosent.
Vil ha strengere regulering
I en annen undersøkelse Medietilsynet la fram i mai i år, svarte tre av fire at de ønsker strengere regulering av sosiale medier, mens seks av ti mente aldersgrensen bør heves til 15 år eller mer, i tråd med regjeringens forslag.
Blant foreldre med barn under 18 år, støtter over halvparten en grense på 15 eller 16 år. Kun 12 prosent mener at aldersgrensen bør være 13 år, som i dag.
Undersøkelsen avdekker også at mange foreldre lar barna bruke sosiale medier før de er gamle nok, ofte av frykt for at barna skal falle utenfor sosialt.
Unntak for dataspill
Lovforslaget om aldersgrense gjelder for sosiale medier som lar brukere opprette offentlige profiler, knytte seg til nettverk, og dele innhold uten redaksjonell kontroll. Det er foreslått unntak for blant annet dataspill, kommunikasjonstjenester for skole og fritidsaktiviteter, og digitale meldingstjenester som WhatsApp.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) fremhever at hevingen av aldersgrensen for samtykke til behandling av personopplysninger vil styrke barns personvern i en digital verden der det er vanskelig å ha oversikt over hvordan personopplysninger samles inn og brukes.
(NTB)
Ukraina: Minst fire drept
Minst fire mennesker er drept og over 30 såret i russiske angrep mot Ukraina natt til mandag, sier myndighetene i landet.
To personer ble drept i Sumy-regionen øst i landet, i tillegg til én drept i Odesa-regionen og én i Kherson-regionen, begge sør i Ukraina.
Over 30 personer har blitt såret i angrepene, flesteparten i regionene Kharkiv og Dnipropetrovsk, ifølge myndighetene.
Russiske droner angrep også hovedstaden Kyiv, men ingen mennesker er meldt såret eller drept, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
I storbyen Kharkiv sto en boligblokk i brann etter et droneangrep, sa byens ordfører Ihor Terekhov tidlig mandag morgen. Han sa at også ytterligere en høyblokk er truffet.
I Russland har forsvarsdepartementet meldt om at det ble skutt ned 91 ukrainske droner i løpet av natten, inkludert åtte i Moskva-regionen.
(NTB)
Australia: Dømt for tre soppdrap
En kvinne er dømt for å ha drept tre eldre slektninger av sin eksmann ved å ha forgiftet dem med sopp i 2023.
Den 50 år gamle kvinnen ble mandag dømt for å ha drept sin tidligere svigermor, svigerfar og søsteren til svigermoren. I tillegg ble hun dømt for drapsforsøk på mannen til svigermorens søster.
I et lunsjselskap i juli 2023 serverte kvinnen de fire gjestene sine kjøttretten Beef Wellington, som senere viste seg å inneholde giftig sopp. Hun nektet straffskyld for drap og drapsforsøk, og sa at forgiftningene skjedde ved et uhell.
Grønn fluesopp
Juryen i den over to måneder lange rettssaken ble imidlertid ikke overbevist, og fant 50-åringen skyldig i trippeldrap og drapsforsøk. Den giftige soppen i matretten var grønn fluesopp, verdens mest dødelige sopp.
Soppen kan imidlertid forveksles med andre spiselige varianter, og har etter sigende en søtlig smak som skjuler giftigheten. Men et av bevisene som ble brukt mot kvinnen i retten, var at hun et år tidligere hadde surfet på et nettsted som viste at det vokste grønn fluesopp bare en kort kjøretur fra huset hennes.
De tre lunsjgjestene døde av organsvikt mindre enn en uke etter at de hadde fått i seg soppen.
Brukte en uke
Kvinnens tidligere ektemann, som hun fremdeles var gift med på papiret, var også invitert, men han takket nei.
Forholdet deres hadde tilsynelatende forverret seg i tiden før lunsjen, og de to hadde kranglet om ektemannens barnebidrag.
I rettssaken ble Beef Wellington-måltidet plukket fra hverandre av leger, etterforskere, dataeksperter og soppspesialister – og juryen brukte en uke på å finne kvinnen skyldig.
Straffen kvinnen blir idømt vil bli offentliggjort på et senere tidspunkt.
(NTB)
Soppsesongen: FHI advarer
Matsopp og giftig sopp kan vokse side om side. Om du tar feil mellom kantareller og spiss giftslørsopp, kan det i verste fall føre til kronisk nyresvikt.
Den meget giftige soppen spiss giftslørsopp kan vokse side om side med matsoppene kantareller og traktkantareller. Selv om de er ganske ulike, kan man likevel ta feil om man kan lite om sopp, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.
– Det er derfor viktig å lære seg om sopp før man går ut på tur, og man må alltid se nøye på hver enkelt sopp før den tilberedes og spises, sier seniorrådgiver og soppsakkyndig Charlotte Rosenberg Ulstad ved Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttet ber folk om å ta soppkurs eller ta i bruk tjenester som hjelper deg med å skille mellom soppene. Blant annet kan man bruke appen Digital soppkontroll der soppkontrollører på vakt hjelper deg.
I fjor ble det registrert sju tilfeller av soppforgiftning av spiss giftslørsopp hos FHIs giftinformasjon.
(NTB)
Texas: Over 80 døde
Dødstallet etter flommen som herjet gjennom sentrale Texas, har steget til 82. Fortsatt er flere personer savnet.
Så langt er det meldt om 82 omkomne, og redningsmannskapene kjemper en kamp mot klokka for å finne overlevende etter flommene i sentrale Texas i USA.
Texas-guvernør Greg Abbott sa søndag at 41 personer er bekreftet savnet i hele delstaten, og flere kan være savnet. Blant de savnede er 10 jenter og en leirleder.
I Kerr County, der flere ungdomsleirer ligger, har letemannskaper funnet likene av 68 personer, inkludert 28 barn, sa sheriff Larry Leitha søndag ettermiddag. I tillegg har delstatsmyndighetene i Texas bekreftet at minst ti personer til har omkommet i nærliggende områder. I løpet av søndag kveld ble flere omkomne funnet.
Letemannskapene har brukt helikoptre, båter og droner for å lete etter ofre og redde folk som var strandet i trær og fra leirer isolert av ødelagte veier. Ifølge tjenestemenn ble mer enn 850 mennesker reddet i løpet av de første 36 timene etter at flommen slo til.
Så mye som 25 centimeter kraftig regn falt på bare noen få timer natt til fredag sentralt i Kerr fylke, noe som fikk Guadalupe-elven til å gå langt over sine bredder.
President Donald Trump har uttalt at han trolig vil besøke området fredag.
– Jeg kunne ha gjort det i dag, men vi ville bare vært i veien, sa Trump til pressen før han gikk om bord i Air Force One tilbake til Washington søndag kveld.
– Det er en forferdelig ting som skjedde, absolutt forferdelig, sa presidenten.
(NTB)
Krisetilstand i Texas
President Donald Trump signerte søndag en erklæring om katastrofetilstand for Kerr fylke i Texas.
Minst 59 mennesker, inkludert 21 barn, har mistet livet og flere titalls fortsatt er savnet etter flommen i Kerr fylke.
– Jeg har nettopp signert en erklæring om krisetilstand i Kerr County for å sikre at våre modige førstehjelpere umiddelbart får ressursene de trenger. Disse familiene gjennomgår en ubegripelig tragedie, med mange omkomne og mange fortsatt savnede, skrev Trump i sosiale medier søndag.
Så mye som 25 centimeter kraftig regn falt på bare noen få timer natt til fredag sentralt i Kerr fylke, noe som fikk Guadalupe-elven til å gå over sine bredder.
Rådmann Dalton Rice i fylkeshovedstaden Kerr har opplyst at flommen kom uten forvarsel før daggry, og at dette gjorde at myndighetene ikke fikk utstedt evakueringsordre.
Flere jenter som deltok på en kristen sommerleir tett på Guadalupe-elven, er savnet.
(©NTB)
Lula: Må stanse folkemordet
Brasils president insisterer på at verden må handle for å stanse det han kaller et israelsk folkemord i Gaza.
– Vi kan ikke forholde oss likegyldige til folkemordet som Israel utfører i Gaza, de vilkårlige drapene på uskyldige sivile og bruken av sult som krigsvåpen, sier Lula under et Brics-toppmøte i Rio de Janeiro søndag.
Lederne i Brics-landene er samlet i den brasilianske storbyen for en todagerskonferanse.
Brics-gruppen har navn etter de første medlemslandene: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Senere har også Iran, Etiopia, Egypt, De forente arabiske emirater og Indonesia blitt medlemmer.
Verken Kinas president Xi Jinping eller Russlands president Vladimir Putin er fysisk på plass under konferansen, men deltar via videolink. Den internasjonale straffedomstolen ICC har utstedt arrestordre på Putin, og siden Brasil er ICC-medlem hadde de vært forpliktet til å pågripe den russiske presidenten dersom han kom til landet.
(NTB)
NRK-reporter er død
NRK-reporter Marianne Rustad Carlsen (66) er død. Hun døde på Radiumhospitalet natt til søndag etter lang tids kreftsykdom.
Rustad Carlsen begynte i NRK 1990, og Østlandssendingen var første stopp. Deretter ble hun reporter i Dagsrevyen og journalist i NRKs nyhetsavdeling.
Hun har også vært vaktsjef for programmer som Redaksjon EN, Standpunkt, Urix og Debatten, og til slutt i kulturredaksjonen.
Raust og varmt menneske
– Marianne var et særdeles raust og varmt menneske, og en dyktig journalist. Hun viste stor åpenhet om sin sykdom og var tydelig helt til det siste om at vi alle må huske på å ta vare på de gode øyeblikkene i livet. Våre tanker går nå til ektemannen og de to døtrene, sier nyhetsdirektør Marius Tetlie i NRK i en uttalelse.
Tetlie beskriver Rustad Carlsen som en historieforteller.
– Marianne lette alltid etter historien bak begivenhetene, mennesket bak prestasjonene, og hvordan offentlige beslutninger fikk konsekvenser for vanlige folk. Hun hadde et stort sosialt hjerte og et bredt samfunnsengasjement. De siste årene jobbet hun mest med kulturjournalistikk i nyhetene, men bakgrunnen hennes lå i retts- og kriminaljournalistikk, fortsetter han.
Minnestund i NRK
– Vi savner allerede den kjappe replikken fra Marianne, de gode samtalene og rausheten hun viste for alle rundt seg, avslutter han, og sier at det vil bli arrangert en minnestund på Marienlyst.
Rustad Carlsen fikk kreftdiagnosen i 2021, og var åpen om kreften på sin Facebook-side.
(©NTB)