Eide: Stor fare for storkrig

President Donald Trump takker Iran for å ha varslet om det forestående angrepet på USAs militærbase i Qatar, noe som forhindret at liv gikk tapt.

– Kanskje Iran nå kan bidra til fred og harmoni i regionen, sier Trump.

– Jeg vil sterkt oppfordre Israel til å gjøre det samme, legger han til.

(NTB)

Irans angrep mot Qatar mandag førte til at et Qatar Airways-fly fra Gardermoen til Qatar måtte snu over Egypt.

Flyet fra Oslo, en Boeing 787 Dreamliner, dro fra Gardermoen rundt klokken 16 og skulle etter planen lande i Doha klokken 23.15 i natt, skriver E24. Men flyet snudde over Egypt og reiste nordover igjen.

Qatar Airways har skrevet i en uttalelse at alle flyginger er innstilt som følge av det stengte luftrommet i Qatar.

Bahrain og Kuwait stengte sine luftrom tidligere mandag i forbindelse med angrepet. Stengningen skjer som et forebyggende tiltak i kjølvannet av opptrappingen av konflikten i regionen. Det ble uttalt at de sammen med sine internasjonale partnere følger nøye med på situasjonen.

Noen timer senere kunngjorde imidlertid både Bahrain og Kuwait at luftrommene ble åpnet igjen. Det samme gjelder for flyplassene i Dubai.

(NTB)

En turgåer som var ute med hunden, er blitt bitt av en bjørn i Jarford i Finnmark, opplyser politiet.

– Turgåeren var på en kveldstur med hunden sin da bjørnen gikk til angrep, skriver operasjonsleder Arnt Gunnar Øvergaard i Finnmark politidistrikt i politiloggen.

Personen ble bitt i armen og er nå til legebehandling. Politiet opplyser at det er en hel del bjørn i området, noe som tiltrekker skuelystne.

– Vi oppfordrer befolkningen om ikke å oppsøke bjørnene da de både kan bli stresset og miste sin naturlige skyhet for mennesker. Statens Naturoppsyn er varslet og har dratt til stedet for å gjøre undersøkelser, skriver Øvergaard.

Politiet mener det trolig dreier seg om en enslig hann eller en bjørnebinne med unger.

Etter Irans angrep mot en stor amerikansk militærbase i Qatar har både Kuwait og Bahrain besluttet å stenge luftrommet.

Stengningen skjer som et forebyggende tiltak i kjølvannet av opptrappingen av konflikten i regionen.

Bahrains transportdepartement sier at myndighetene sammen med sine internasjonale partnere følger nøye med på situasjonen.

Fra Kuwaits luftfartsmyndigheter heter det at luftrommet stenges inntil videre for å opprettholde sikkerheten.

Iran angrep mandag kveld den amerikanske flybasen Al Udeid rett utenfor Doha som svar på USAs angrep mot iranske atomanlegg i helgen. Like i forkant av mandagens angrep stengte Qatar midlertidig luftrommet over landet.

Iran hadde varslet USA via diplomatiske kanaler flere timer før rakettangrepet mot Al Udeid-basen, skriver The New York Times.

(NTB)

Oljeprisen falt med 5 prosent mandag kveld i kjølvannet av Irans hevnangrep mot USAs militærbase i Qatar.

Mandag kveld ved 19.30-tiden var oljeprisen ned 5 prosent. Et fat nordsjøolje ble da omsatt for 73,3 dollar.

Tidligere mandag hadde oljeprisen steget da markedene åpnet, til over 80 dollar fatet. Det skjedde i kjølvannet av USAs angrep mot Iran i helgen. Oljeprisene steg på et tidspunkt til sine høyeste nivåer siden januar mandag morgen.

Økende bekymring for forstyrrelser i energimarkedene etter USAs luftangrep mot iranske atomanlegg har skapt uro i markedet.

Pakistan forlenger forbudet mot indiske fly i sitt luftrom fram til 23. juli, opplyser luftfartsmyndighetene i landet.

India og Pakistan inngikk 10. mai våpenhvile etter en ny runde med væpnet konflikt der en rekke militære installasjoner og flybaser i begge land ble angrepet.

Pakistan forbød som følge av konflikten indiske fly i sitt luftrom, og dette forbudet skulle etter planen utløpe 24. juni.

Nå er forbudet forlenget med en måned, opplyser myndighetene i landet.

Aktivistgruppen Palestine Action har blitt forbudt i Storbritannia under antiterror-lovgivningen.

– Palestine Action har gjennom flere angrep begått alvorlig skade på eiendom med det formål å fremme sin politiske sak og påvirke regjeringen, sier den britiske innenriksministeren Yvette Cooper i en uttalelse mandag.

Forbudet innebærer at det blir lovstridig å tilslutte seg gruppen, som i forrige uke ødela to britiske militærfly i forbindelse med en demonstrasjon mot regjeringens Israel-støtte.

Dermed blir gruppen ulovlig, på lik linje med Hamas, al-Qaida og IS i britisk lov, og det blir forbudt å promotere gruppen, arrangere møter eller å bære gruppens logo i offentligheten.

Man risikerer opp mot 14 års fengsel dersom man bryter den nye loven.

Medlemmer av gruppen har gjennom en rekke demonstrasjoner forårsaket skade til en verdi av flere millioner pund, ifølge politiet.

(NTB)

Arbeiderpartiet trodde de hadde sendt inn valgliste i Finnmark, men det hadde de ikke. Det ordnet seg med nød og neppe.

Først etter fristen var utgått klokka 12 den 31. mars, oppdaget Finnmarks valgansvarlig Asbjørn Erlend Krantz at Aps liste manglet, skriver VG.

– Så jeg ringte til en i Finnmark Ap. Hun ble selvfølgelig sjokkert. Ap fortalte at de hadde signert og sendt 5. mars.

Stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen er usikker på hva som gikk galt da han skulle sende inn lista. Finnmark fylkeskommune mener på sin side at det er en teknisk svakhet i systemet.

– Sannsynligvis har det ikke blitt registrert at vi har trykket på knappen for å sende inn valglisten. Det har vi ikke vært oppmerksomme på, sier Rafaelsen.

Etter hektisk telefon- og meldingsaktivitet gjorde Krantz en vurdering som kom fram til at lista kunne godkjennes, noe den også ble på distriktsvalgstyrets møte noen uker senere. Det skyldtes blant annet at Arbeiderpartiet kunne legge fram skjermdumper som viste at de var inne i systemet 5. mars, og at flere andre partier tok kontakt fordi de ikke hadde fått en bekreftelse.

Fra 1. juli må nettselskapene holde av kapasitet i strømnettet til kunder med vanlig forbruk, som husholdninger, sykehjem og små bedrifter.

– Formålet er å ikke komme i en situasjon hvor marginalt forbruk ikke får plass i nettet. Det er viktig for samfunnsutviklingen at boliger, mindre næring og viktig infrastruktur ikke skal måtte vente på nettilknytning fordi alt er reservert bort til kraftkrevende industri, sier energiminister Terje Aasland til Nationen , som først omtalte saken.

Endringen er del av regjeringens plan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet.

Den nye forskriften ble fastsatt mandag og trer i kraft 1. juli.

Nettselskapene og Statnett må nå holde av kapasitet til kunder med uttak på under 1 MW i regionalnettet, og under 5 MW og med et forventet årlig forbruk på under 20 GWh, i transmisjonsnettet.

– De aller fleste strømforbrukere har uttak under 1 MW, inkludert de fleste nærings- og tjenesteaktører, skriver energidepartementet i en pressemelding.

(NTB)

Ungarn og Slovakia har bestemt seg for ikke å støtte EU-kommisjonens planer for en 18. sanksjonspakke mot Russland, ifølge Ungarns utenriksminister.

Beslutningen skyldes ifølge utenriksminister Peter Szijjarto at EU-kommisjonen har planer om å forby import av russisk gass og olje.

På EU-toppmøtet torsdag blir trolig også sanksjonene som gir EU rett til å holde russiske midler tilbake, et tema.

Rundt 300 millarder euro som Russland har satt i europeiske banker, ligger i fryseboksen, og EU har tidligere vedtatt at avkastningen av midlene skal gå til Ukraina.

Det var Ungarn som fikk igjennom at sanksjonene må godkjennes på nytt hvert halvår. Nå vokser nervøsiteten for at de skal sette foten ned denne gangen.

Det vil i tilfelle bety at Russland straks kan hente ut pengene.

– La oss håpe det ikke skjer. Vi jobber hardt for det, sier en høytstående EU-diplomat til NTB.

(NTB)

Én person er død etter en ulykke mellom en lastebil og en elsparkesyklist i Karihaugveien i Oslo.

– Det pågår vitneavhør, og ulykkesgruppen til Statens vegvesen er på stedet, opplyser politiet.

Hendelsen har skjedd ved innkjørselen til en parkeringsplass. Politiet opplyser at det var mange vitner til hendelsen, og at de er preget. Lastebilsjåføren er en mann i slutten av 50-årene.

(NTB)

Høyre-leder Erna Solberg mener USAs angrep på tre atomanlegg i Iran natt til søndag ikke var i tråd med folkeretten.

På spørsmål fra Politisk kvarters Lilla Sølhusvik om det var galt av USA å bombe Iran, svarte Solberg:

– Det er i hvert fall ikke i tråd med folkeretten, og det er det helt klart at vi kan være tydelig på. Men samtidig så er det sånn at heller ikke Iran oppfører seg i forhold til de internasjonale konvensjonene for øyeblikket.

Hun trakk fram at IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) har pekt på at Iran bryter ikkespredningsavtalen, og sa at Iran er en destabiliserende faktor i hele regionen. Derfor er det viktig å motarbeide at landet får atomvåpen.

– Absolutt viktigst er det å gjøre det gjennom diplomatiske måter, slik man forsøkte å gjøre for omtrent ti år siden.

– Dette målrettede angrepet mot atomanrikingen er ikke i tråd med folkeretten, men det er også ikke sånn at vi kan la være å si at Iran heller ikke opptrer i forhold til de internasjonale konvensjonene de er bundet av, sa Solberg.

Det amerikanske angrepet kom en drøy uke etter at Israel gjennomførte et eget angrep mot Iran.

Da gikk Norge hardt ut og fordømte det israelske angrepet. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) svarte imidlertid ikke på spørsmål fra NTB søndag om Norge fordømmer det amerikanske angrepet.

(NTB)

UV-strålingen har over tid blitt sterkere i vårmånedene i Sør-Norge. Tynnere skydekke og flere soltimer om våren kan være deler av årsaken, ifølge DSA.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) analysert overvåkingsdata av UV-strålingen i Norge de siste 30 årene.

Analysene viser økninger på 20–30 prosent i strålingen i april og juni i Sør-Norge. Samtidig har UV-strålingen i august gått ned med 10–15 prosent, ifølge rapporten.

På Svalbard viser målingene motsatt utvikling: Her har UV-strålingen blitt svakere om våren og sterkere i august.

– Endringer i UV-stråling over tid henger særlig sammen med skyforhold, deriblant tykkelsen på skyene. Funnene kan tyde på tynnere skydekke over Sør-Norge om våren i tillegg til flere soltimer, sier forsker Bjørn Johnsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Aller mest UV-stråling er det på Finse fjellplatå, som får omtrent 135 prosent av den årlige UV-dosen i lavlandsområdene i sørøstlige Norge.

Målingene omfatter E-UV, som er den delen av UV-strålingen som har biologisk effekt på menneskers helse og miljø, og UV-A-doser. De er basert på målinger fra ni målestasjoner rundt om i Norge, som kontinuerlig måler UV-stråling.

UV-stråling påvirkes blant annet av skyer, solens høyde, ozonlaget, ulike overflaters evne til å reflektere sollys og aerosoler.

(NTB)

Russland er på den riktige siden av historien, sa Irans utenriksminister Abbas Araghchi da han møtte president Vladimir Putin i Moskva mandag.

Russland har fordømt USAs angrep mot Iran i helgen, og Araghchi takket Russlands president Vladimir Putin for støtten da de to møttes i Moskva.

– Russland står på riktig side av historien, sa Araghchi da han og Putin innledet sine samtaler.

Han overbrakte også hilsener fra både Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei og president Masoud Pezeshkian.

– I denne nye, farlige situasjonen kan våre samtaler med Russland være svært viktige, sa Araghchi da han ankom den russiske hovedstaden, ifølge russiske statlige medier.

Iran og Russland inngikk en avtale om strategisk samarbeid i januar. Avtalen inkluderte ikke gjensidig forsvar.

Putin sa til Araghchi at de amerikanske angrepene var grunnløse, og at Russland er klar for å støtte det iranske folket.

– Dette er et fullstendig uprovosert angrep mot Iran, sa Putin og kalte angrepene uberettigede.

– Jeg er veldig glad for at du er i Moskva i dag. Dette gir oss mulighet til å diskutere alle disse overhengende problemstillingene og sammen tenke ut hvordan vi kan komme oss ut av dagens situasjon, sa Putin.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Irna skulle Araghchi «ha samtaler med presidenten og andre høytstående russiske tjenestemenn om den regionale og internasjonale utviklingen som følge av de militære angrepene mot Iran» fra USA og Israel.

(NTB)

Regjeringen vil sette en stopper at barn blir utsatt for skadelige utenlandsopphold ved å gi barnevernet rett til å stanse utreise.

– Ingen av våre barn skal tas ut av landet og utsettes for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling. Utreiseforbudet blir et nytt verktøy for barnevernstjenesten og politiet. Et kraftig, men nødvendig virkemiddel sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Både Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og mangfoldsrådgiverne har hatt en stor økning i antall saker om frykt for ufrivillig opphold i utlandet i 2024.

Regjeringen foreslår derfor endringer i både barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven. De mest omfattende forslagene vil ligge i barnevernsloven.

– For at utreiseforbudet skal ha størst effekt er det viktig at alle som møter utsatte barn, på skolen, i barnevernet eller hos politiet, kjenner til dette nye og viktige verktøyet. Alle skal vite at dette ikke er lov, og barna skal vite at samfunnet står bak dem, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

(NTB)

Oljeprisen hoppet til over 80 dollar fatet da markedene åpnet etter at USA angrep iranske atomanlegg i helgen, men prisen dempet seg raskt.

Oljeprisene steg på et tidspunkt til sine høyeste nivåer siden januar mandag morgen. Økende bekymring for forstyrrelser i energimarkedene etter USAs luftangrep mot iranske atomanlegg skaper uro i markedet.

I 7.30-tiden hadde prisen på nordsjøolje stabilisert seg på rundt 78 dollar per fat.

Etter det amerikanske angrepet har Iran truet med å stengte Hormuzstredet inn til Persiabukta. Også eksperter har framholdt dette som et mulig gjengjeldelsesgrep. Passasjen er strategisk viktig siden rundt en femdel av verdens oljetransport passerer gjennom.

Økonomer i den japanske storbanken MUFG advarte mot «høy usikkerhet rundt utfallene og varigheten av denne krigen», og la fram en scenarioanalyse med en mulig oljeprisøkning på 10 dollar fatet.

Iran er verdens niende største oljeprodusent, med en daglig produksjon på rundt 3,3 millioner fat. Litt under halvparten av dette eksporteres, mens resten brukes innenlands.

Flere har trukket fram at en stengning av Hormuzstredet vil ramme Irans oljeeksport og deres egne inntekter kraftig.

– Et oljeprissjokk ville ha en reell negativ innvirkning på de fleste asiatiske økonomier, ettersom mange av dem er store nettoimportører av energi, skrev MUFG i et notat – et uttrykk for den dystre stemningen i markedet.

Særlig Øst-Asia er avhengig av olje som fraktes gjennom Hormuzstredet, og børsene der reagerte med nedgang da handelen åpnet mandag morgen. Nedgangen tok seg likevel noe inn igjen. Både Nikkei-indeksen i Tokyo og Hang Seng i Hongkong falt rundt 0,1 prosent i 7.45-tiden. Taiwan-indeksen falt rundt 1,3 prosent.

Dollaren styrket seg noe, etter å ha vært svekket siden USAs president Donald Trump varslet nye høye tollsatser på vareimport.

Også flere av de toneangivende amerikanske børsindeksene gikk noe tilbake i førhandelen mandag morgen, men bevegelsene var likevel små.

Oljeprisen var oppe i over 80 dollar fatet da markedene åpnet etter at USA gjennomførte et angrep mot iranske atommål i helgen. Men aksjemarkedet blør.

(NTB)

Colombias hær opplyste søndag at 57 soldater er blitt tatt til fange av sivile som skal ha handlet under press fra opprørere.

Hendelsen skjedde i helgen. Først ble en tropp med soldater frihetsberøvet av sivile lørdag. Dagen etter ble en annen gruppe soldater omringet av minst 200 sivile, ifølge hæren.

– Som et resultat av dette er fire underoffiserer og 53 soldater frihetsberøvet, sier hæren i en uttalelse.

Hendelsen fant sted i et fjellområde i den urolige Cauca-provinsen sørvest i landet. Området, nær El Plateado, er kjent som et knutepunkt for kokainproduksjon.

Det regnes som et av de mest konfliktfylte regionene i Colombia, og lokalbefolkningen blir fra tid til annen beordret til å forhindre framrykkingen av sikkerhetsstyrker. Som regel blir soldatene sluppet fri etter noen timer – etter at menneskerettsorganisasjoner har involvert seg.

(NTB)

FNs sikkerhetsråd møttes søndag for å drøfte USAs bombeangrep mot iranske atomanlegg.

Russland, Kina og Pakistan la samtidig fram et resolusjonsutkast som krever en umiddelbar og betingelsesløs våpenhvile i Midtøsten.

– USAs bombingen av iranske atomanlegg markerer en farlig vending, sa FNs generalsekretær António Guterres. – Vi må handle – umiddelbart og besluttsomt – for å stanse kamphandlingene og vende tilbake til seriøse, vedvarende forhandlinger om Irans atomprogram.

Spørsmålet om Irans reaksjon preget møtet, etter at president Donald Trump hevdet at USA hadde «utradert» landets viktigste atomanlegg. Russland og Kina fordømte angrepet.

– Fred i Midtøsten kan ikke oppnås ved bruk av makt, sa Kinas FN-ambassadør Fu Cong. – Diplomatiske midler er ikke uttømt, og det er fortsatt håp om en fredelig løsning.

USAs fungerende FN-ambassadør Dorothy Shea forsvarte angrepet:

– Iran har lenge holdt sitt atomvåpenprogram hemmelig og motarbeidet våre oppriktige forsøk i nylige forhandlinger. Det iranske regimet kan ikke få atomvåpen., sa hun.

Russlands ambassadør Vassily Nebenzia trakk paralleller til USAs feilaktige påstander om Iraks masseødeleggelsesvåpen i 2003:

– Igjen blir vi bedt om å tro på USAs eventyr, for nok en gang å påføre millioner av mennesker i Midtøsten lidelse. Dette bekrefter vår overbevisning om at historien ikke har lært våre amerikanske kolleger noe.

Iran hadde selv bedt om møtet. Ambassadør Amir Saeid Iravani anklaget Israel og USA for å sabotere diplomati og misbruke Ikkespredningsavtalen:

– Den har blitt utnyttet som et påskudd for aggresjon og ulovlige handlinger som setter mitt lands interesser i fare.

Israels FN-ambassadør Danny Danon roste USA:

– Et atomvæpnet Iran ville vært en dødsdom like mye for dere som for oss.

Det er ennå ikke klart når resolusjonsforslaget kan bli lagt fram for avstemning. En resolusjon må ha minst ni stemmer og ingen veto fra de fem faste medlemmene (USA, Frankrike, Storbritannia, Russland og Kina).

Ifølge utkastet, som Reuters har sett, fordømmes angrepene på iranske atomanlegg – uten å navngi verken USA eller Israel. USA ventes å motsette seg teksten.

IAEA-sjef Rafael Grossi sa at det er observert synlige kratre ved anleggene i Fordo, men at det er umulig å vurdere de underjordiske skadene. Innganger til lagertunneler ved Isfahan ser ut til å ha blitt truffet, og Natanz-anlegget skal ha blitt angrepet på nytt.

– Iran har informert IAEA om at det ikke er målt økte strålingsnivåer utenfor noen av de tre anleggene, sa Grossi.

Storbritannias FN-ambassadør Barbara Woodward manet til ro:

– Militære handlinger alene kan ikke gi en varig løsning på bekymringer rundt Irans atomprogram. Vi oppfordrer Iran til tilbakeholdenhet og ber alle parter vende tilbake til forhandlingsbordet.

(NTB)

Det israelske flyvåpenet har angrepet seks flyplasser i Iran, opplyser det israelske militæret (IDF) mandag morgen.

I en uttalelse fra IDF gjengitt av den israelske avisa Haaretz heter det at 15 fly er ødelagt i angrepene.

Flyplasser vest, øst og sentralt i Iran ble angrepet, opplyser IDF ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det israelske flyvåpenet sa i en uttalelse tidligere mandag morgen at de angriper militær infrastruktur i Kermanshah, vest i Iran.

Det ble også meldt om iranske angrep mot Israel. Forsvarssystemer og alarmer ble aktivert, og IDF opplyser at en iransk rakett og en drone ble avskåret.

Mandag er den ellevte dagen med krigshandlinger mellom Iran og Israel siden 13. juni. I helgen gjennomførte USA omfattende angrep mot atomanlegg i Iran.

(NTB)

Norsk midtøstenekspert bestrider USAs forsvarsminister Marco Rubios påstand om at verden er et tryggere sted etter USAs bombing av Iran. Tvert imot mener hun.

– Nei, dette er en mørk dag for verden. Det er ingenting i historien som tyder på at man kan bombe seg til fred eller bombe seg tilbake til forhandlingsbordet. Det er vanskelig å si hvilke konsekvenser dette vil få, sier forsker og historiker Hilde Henriksen Waage til NTB.

USA angrep natt til søndag tre iranske atomanlegg i det president Donald Trump beskriver som «en spektakulært vellykket operasjon».

– Dette angrepet er først og fremst en politisk gavepakke til Russland og Kina. De kan sitte rolig og se på hvordan USA og Vesten ødelegger sin innflytelse og anerkjennelse i Midtøsten og resten av verden.

Iran på sin side har sagt at tiden for diplomati er over. Mens rakettene fortsetter å hagle mellom Israel og Iran, har den iranske nasjonalforsamlingen stemt for å stenge Hormuzstredet, hvor rundt 20 prosent av verdens olje og gass blir transportert gjennom.

FNs sikkerhetsråd hadde søndag innkalt til hastemøte.

– Kan bli en utdragende krig

USA sier at de ønsker en rask avslutning på krigen, men den svenske midtøsteneksperten Anders Persson tror resultatet kan bli det motsatte.

– Irans beste strategi er sannsynligvis å gjøre dette til en konflikt som trekker ut i langdrag, sier han til nyhetsbyrået TT.

Søndag reiste Irans utenriksminister Abbas Araghchi til Russland for å møte Putin. Både Russland og Kina har interesser i Iran, men Waage mener det ikke er grunn til å tro at de to stormaktene vil blande seg.

– Russland har nok med Ukraina. De er så svekket at de ikke klarte å forsvare Syria en gang. Kina har ikke tradisjon for å involvere seg i denne type konflikter.

I Aftenposten spekulerer Waage derimot i at Norge kan bli dratt inn i krigen på USAs side.

– Det har skjedd før. Vi er i samme allianse, noe som egentlig er ganske skremmende, sier hun.

Begrensede muligheter for Iran

USA har flere baser rundt om i Midtøsten som nå kan bli militære mål. Waage er usikker på om Iran vil tørre å angripe de.

– Iran har en militær kapasitet som vi ikke vet så mye om. Det vi vet, er at de har mye gammelt og utgått på dato, er underlagt vestlige sanksjoner og har dårlig økonomi. Å tro at Iran er en sterk militær makt er å tro på julenissen, sier Waage til NTB.

Hun kaller det rått parti mellom Iran og de militære stormaktene Israel og USA og peker på at Irans allierte i området alle er betydelig svekket. Hamas på Gaza, Hizbollah i Libanon, Houtiene i Jemen og Assad-regimet i Syria som har falt.

– Norske politikere burde vite bedre enn å kjøpe at Iran er en eksistensiell trussel eller en atomtrussel mot Israel. Ingenting av dette kan dokumenteres.

(©NTB)