Styrket mistanke mot Millehaugen

Jonas Gahr Støre ønsker helst ingen andre partier i regjering til høsten, men må vente til valgresultatet er klart for å konkludere.

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre ønsker en ren Arbeiderparti-regjering, slik som nå, etter stortingsvalget i høst, skriver TV 2 og Dagens Næringsliv.

Det er første gang på 24 år at Ap går til valg på en regjering uten andre partier, framfor en flertallsregjering med Senterpartiet (Sp) eller Sosialistisk Venstreparti (SV), ifølge DN.

– Jeg går til valg på en Ap-ledet regjering, det kan være det vi har i dag, eller en regjering Ap leder alene, eller i samarbeid med andre, sier Støre til DN.

Dersom Arbeiderpartiet sammen med Sp og SV skulle få flertall, er han derimot åpen for å diskutere mulighetene for en trepartiregjering.

– Dersom vi kan få flertall med Senterpartiet og SV, er det naturlig å snakke sammen om det. Vi vil ta ansvar for å få en styringsdyktig Arbeiderparti-ledet regjering, sier han.

Støre vil ikke ha noen gjentakelse av sin forrige regjering med kun Senterpartiet, uten flertall i Stortinget.

– En flerpartiregjering i mindretall, det synes jeg i dagen situasjon ikke er naturlig, sier Støre.

(NTB)

Onsdag ble en post av gangen vedtatt i bystyresalen, med skiftende flertall. Bystyret legger 35,5 millioner kroner på toppen av byrådets forslag.

Noe av de 35,5 millionene er til barn og unge, men mest er til et risikofond for økonomisk utfordrende tider, skriver NRK.

Budsjettet ble vedtatt en post av gangen i bystyret, med skiftende flertall. Grunnen er at Fremskrittspartiet ville ikke inngå forlik med mindretallsbyrådet fra Høyre og Venstre.

(NTB)

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier han har hatt et positivt møte med USAs utenriksminister Marco Rubio. Iran var et av temaene de diskuterte, melder TV 2.

– Vi snakket ganske mye om Iran. Det er ikke min jobb å si hva Rubio sier. Men vi snakket om at det er mulig å se for seg en løsning der man kan se for seg en avtale til slutt. Det krever vilje fra Iran, sier Eide til kanalen.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters sier USAs president Donald Trump onsdag at han fremdeles vurderer om USA skal bistå Israel i krigen mot Iran.

– Muligheten er ikke stengt ennå. Men det er mye som står på spill nå, det tror jeg alle parter er klar over, fortsetter Eide.

Rubio omtalte også møtet positivt i sosiale medier.

– Det amerikansk-norske samarbeidet er sterkere enn noen gang, skriver Rubio.

Han legger til at de diskuterte målet om at Nato-land skal bruke minst 5 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.

Eide sier de også fikk snakket om situasjonen mellom Israel og Palestina, og ifølge ham var det et positivt møte der Rubio var «lyttende og interessert».

(NTB)

Internett i Iran er nesten fullstendig nedstengt, ifølge organisasjonen NetBlocks.

Det har skjedd i etterkant av at Israel gikk til angrep på landet. Organisasjonen, som er basert i Storbritannia, har siden 2017 overvåket friheten på internett.

Sanntidsdata bekrefter en nær total nasjonal nedstengning, ifølge NetBlocks.

Innbyggere i hovedstaden Teheran bekrefter via telefon at nettilgangen er nede, melder det tyske nyhetsbyrået DPA.

(NTB)

Flyktninghjelpen får pengene som samles inn fra TV-aksjonen neste år, melder NRK.

Midlene fra TV-aksjonen skal brukes i Syria, Palestina (Gaza), Sudan, Tsjad, Kongo og Afghanistan, skriver NRK i en pressemelding.

– Verden er et mer urolig sted, og det er så mange mennesker på flukt i verden. Vi er glade for å kunne bidra til at mange vil få hjelp til både midlertidige og permanente hjem i årene som kommer, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen.

Innstillingsrådet i NRK gir sitt råd om tildeling av TV-aksjonen til kringkastingssjefen, basert på søknader. Elleve organisasjoner søkte om å få midlene i 2026.

TV-aksjonen avholdes hvert år i oktober.

Årets TV-aksjon går til Atlas-alliansen.

(NTB)

USAs president Donald Trump sier Iran vil forhandle om å få stoppet krigføringen. Han vil foreløpig ikke si om USA kommer til å angripe landet.

Iran har tatt kontakt og foreslått å komme til Washington D.C. for å forhandle i Det hvite hus, sier Trump på et pressetreff utenfor Det hvite hus onsdag.

Videre sier Trump at Iran er helt forsvarsløse og ikke har noe luftforsvar. Han vil ikke svare på spørsmål om USA kommer til å angripe Iran eller atomanlegg i landet.

– Ingen vet hva jeg kommer til å gjøre, sier Trump.

Trump forsvarer også sitt utbrudd i sosiale medier i går der han krevde «betingelsesløs kapitulasjon» fra Iran.

– Det betyr at jeg har fått nok, sier Trump.

(NTB)

Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei sier i en tale til nasjonen at Israel har gjort en stor feil med å angripe Iran og at Israel vil bli straffet.

– Folk vil ikke glemme blodet fra martyrene og angrepene på vårt territorium, heter det i en uttalelse fra ayatollaen som ble lest opp på iransk TV onsdag. Forrige gang ayatollaen kom med en uttalelse, var etter de første israelske angrepene fredag.

Khamenei advarer også USAs president Donald Trump og sier at alle som kjenner Irans historie, bør vite at de ikke liker trusler. Trump oppfordret tirsdag Iran til å overgi seg ubetinget.

– De skal vite at Iran ikke kommer til å overgi seg, sier han og fortsetter:

– Amerikanerne bør vite at enhver militær innblanding fra USA vil ha alvorlige uopprettelige konsekvenser, sier han ifølge det iranske nyhetsbyrået Tasnim.

Verken påtvunget krig eller fred er noe Iran kommer til å godta, sier Khamenei.

(NTB)

Iran vil svare på israelske angrep «bestemt og uten å holde igjen», sier Irans ambassadør til FN i Genève.

– Vi vil ikke vise noen tilbakeholdenhet når det gjelder å forsvare vårt folk, vår sikkerhet og vårt land. Vi vil svare bestemt, uten tilbakeholdenhet, sa Ali Bahreini, Irans ambassadør til FN i Genève, til journalister.

Bahreini anklaget samtidig USA for å la Israel operere uten konsekvenser, og hevdet at europeiske land forsøker å rettferdiggjøre israelske angrep med «grunnløse påstander».

– Dette er en aggresjonshandling begått av Israel, som har angrepet landet vårt uten grunn, uttalte ambassadøren.

Han anklaget også Israel for «blindt å ha angrepet befolkede områder uten forvarsel», og la til:

– Vi har gitt tydelig beskjed til USA: Vi kommer til å svare svært bestemt.

Ambassadøren varslet også at USA kan bli et mål for Iran.

– Hvis vi konkluderer med at USA er direkte involvert i angrepene mot Iran, vil vi rette vårt svar mot USA, sier Bahreini.

(NTB)

Antallet straffereaksjoner i Norge fortsatte å gå ned i fjor, men den samlede mengden fengselsstraffer økte.

Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I fjor ble det registrert litt over 15.000 straffereaksjoner ilagt av domstolene, en nedgang på 1 prosent fra året før og 10 prosent færre enn i 2019.

Antallet dommer på ett års fengsel eller mer økte med nesten 6 prosent.

SSB påpeker at nedgangen i antall dommer de siste 20 årene særlig skyldes færre dommer for eiendomstyveri og annet vinningslovbrudd, samt færre dommer for narkotikalovbrudd de siste ti årene.

I 2024 var det imidlertid en svak økning av eiendomstyveri, for første gang på over ti år, opplyser SSB.

Totalt ble det registrert nesten 273.500 rettskraftige straffereaksjoner i det norske rettsvesenet i 2024. Av disse var nærmere 217.000 forenklede forelegg, hovedsakelig for trafikkovertredelser.

(NTB)

Militæret i Israel (IDF) sier de har bombet iranske anlegg for produksjon av våpenkomponenter og utstyr for anriking av uran.

Flere enn 50 israelske kampfly skal ha deltatt i operasjonen tidlig onsdag morgen.

– Flere anlegg for våpenproduksjon ble rammet i angrepsbølgen, står det i uttalelsen fra IDF.

Blant målene skal det ha vært anlegg for produksjon av råmaterialer og komponenter til missiler.

I tillegg hevder IDF å ha truffet anlegg for produksjon av sentrifuger. Etter alt å dømme sikter IDF til sentrifuger som brukes til anriking av uran.

Anriket uran kan brukes i kjernekraftverk eller atombomber, avhengig av anrikingsgraden.

(NTB)

Temperaturen i permafrosten i de sveitsiske Alpene har steget med 0,8 grader de siste ti årene. Aldri før er det målt så høye temperaturer i permafrosten.

I fjor ble det målt temperaturstigninger ved over 80 prosent av borehullene, viser en ny rapport fra Det sveitsiske akademiet for naturvitenskap. De har målt temperaturen i permafrosten siden 2000.

– I løpet av de siste ti årene har det vært en generell økning i temperaturen på 0,8 grader ved 10 meters dybde. Det har ført til nye rekorder i 2024, skriver forskerne.

Noe av forklaringen på den høye temperaturen i fjor er at snøen kom tidlig og la seg som et isolerende teppe, som fanget varme i bakken.

Permafrost er jord eller annen grunn som er konstant frossen over en periode på minst to år. I Europa finner man permafrost primært i Arktis, men også i høytliggende fjellområder. I Sveits finnes permafrost for det meste på høyder over 2500 meter.

Når permafrosten smelter, kan det utløse jord- og steinskred.

For mindre enn en måned siden ble landsbyen Blatten i Sveits begravet i et jordskred som skjedde fordi Birch-breen kollapset. Lederen for breovervåkingen i Sveits, Matthias Huss, sa senere at kollapsen kunne henge sammen med at permafrosten var smeltet på fjellet Kleines Nesthorn.

(NTB)

Tre erfarne østerrikske turfolk mistet livet da de ble truffet av lyn i et plutselig tordenvær i Alpene i Tyrol i helgen, opplyser politiet.

Lynet slo ned da et ektepar på 60 og en 62 år gammel slektning var på vei ned fra fjellet Mittagspitze i nærheten av landsbyen Flirsch.

– På grunn av et brått væromslag begynte de nedstigningen rundt klokken 12.30, men de kom aldri tilbake, sier politiet i en uttalelse.

Turfølget på tre befant seg på rundt 2270 meters høyde da de ble truffet av lynet. Redningsmannskaper fant de tre døde ved stien, sier en talsperson for det lokale politiet til AFP.

Myndighetene sier slike hendelser er ekstremt sjeldne.

(NTB)

I løpet av to dager er to kvinnelige ordførere drept i Mexico. Martha Laura Mendoza i delstaten Michoacan ble det andre offeret tirsdag.

Mendoza, som var ordfører i Tepalcatepec og tilhørte samme parti som president Claudia Sheinbaum, ble skutt og drept sammen med ektemannen, opplyser påtalemyndigheten i delstaten.

De ga ingen nærmere opplysninger om dobbeltdrapet, men sa det skjedde i byen.

Tidligere ordfører Guillermo Valencia, som nå leder opposisjonspartiet PRI i Michoacan, skriver på X at hans kilder sier Mendoza og mannen hennes ble angrepet da de forlot hjemmet sitt.

Drapene skjer bare to dager etter at ordfører Lilia Garcia i San Mateo Pinas og en av hennes ansatte ble drept. Det skjedde i delstaten Oaxaca lenger sør i landet.

Kriminell vold, i all hovedsak knyttet til narkotikasmugling, har kostet rundt 480.000 mennesker livet siden myndighetene startet sin krig mot narkokartellene i 2006.

(NTB)

Portforbudet som ble innført i forrige uke for sentrale deler av Los Angeles, er opphevet.

Tiltaket ble innført som følge av omfattende demonstrasjoner mot president Donald Trumps innvandringspolitikk og innvandringspolitiet Ice.

Demonstrasjonene har stort sett vært fredelige, men det har vært tilfeller av store sammenstøt mellom demonstranter og politi.

Trump valgte å sende både nasjonalgarden og marinen til Los Angeles for å slå ned på protestene, som i noen tilfeller førte til opptøyer og plyndring.

4000 fra nasjonalgarden og 700 fra marineinfanteriet ble sendt til vestkystbyen på ordre fra Trump, noe som ble sterkt kritisert av både California-guvernør Gavin Newsom og Los Angeles-ordfører Karen Bass.

Demonstrasjonene brøt ut 6. juni da Ice gikk inn på flere arbeidsplasser for å pågripe flere titalls ansatte som de mistenker at oppholder seg i USA ulovlig, men de siste dagene har freden stort sett lagt seg over Los Angeles igjen.

(NTB)

Tjuefem år etter sin første Oscar-nominasjon, får Tom Cruise endelig sin egen Oscar-statuett. Han er en av fire som mottar en såkalt Æres-Oscar.

Prisene deles ut på den årlige Governors Awards-gallaen i november og gis som regel til folk som aldri har vunnet en Oscar tidligere.

I tillegg til Cruise får også koreograf Debbie Allen, produksjonsdesigner Wynn Thomas og artist Dolly Parton hver sin pris. Sistnevnte skal også hedres med Jean Hersholt-statuetten, som deles ut for veldedig innsats.

– Årets Governors Awards feirer fire legendariske personer hvis ekstraordinære karrierer og engasjement for vårt filmskapermiljø fortsetter å gi varige inntrykk, sier president Janet Yang i Oscar-akademiet.

Cruise har vært nominert til en Oscar fire ganger. To ganger for beste mannlige hovedrolle for innsatsen i «Født 4. juli» og «Jerry Maguire», én gang for beste mannlige birolle i «Magnolia» og én gang for beste film med «Top Gun: Maverick».

(NTB)

En statlig iransk TV-stasjon oppfordrer iranere til å slette meldingsplattformen WhatsApp og anklager appen for å sende brukerdata til Israel.

Det er imidlertid ikke lagt fram bevis for påstanden, og WhatsApp avviser de iranske anklagene.

– Vi sporer ikke din nøyaktige posisjon, vi lagrer ikke logger over hvem som sender meldinger til hvem, og vi sporer ikke personlige meldinger folk sender til hverandre, heter det i en uttalelse.

Selskapet sier at de er bekymret for at anklagene kan brukes som et påskudd for å nekte folk tilgang til appen.

WhatsApp bruker såkalt ende-til-ende-kryptering, noe som betyr at meldinger kodes slik at bare avsender og mottaker kan se dem. Dersom noen andre fanger opp koden, vil de ikke kunne lese meldingen uten å dekode den, noe som bare kan gjøres med en kodenøkkel.

WhatsApp eies av Meta, morselskapet til både Facebook og Instagram.

Irans regjering innførte i 2022 et forbud mot WhatsApp som følge av omfattende demonstrasjoner mot regjeringen, men dette forbudet ble opphevet i fjor.

(NTB)

Ordførerkandidat og byrevisor Brad Lander (55) i New York er pågrepet av innvandringspolitiet Ice i en rettssal.

Lander skal ha forsøkt å følge en person ut av rettssalen på Manhattan. Den andre personen ble også pågrepet.

En talsperson for Lander sier til Fox 5 at det var Ice som gjennomførte pågripelsen.

Video viser at Lander får beskjed om at han hindrer politiets arbeid.

– Jeg hindrer ingenting, jeg står bare her i gangen, svarer Lander.

Politiet forsøkte å skille Lander fysisk fra mannen han skal ha forsøkt å følge ut for å unngå pågripelsen. Deretter fikk Lander på seg håndjern. Mens han ble ført bort fra stedet, sa han til politiet at de ikke hadde myndighet til å arrestere ham.

Lander ble løslatt noen timer senere etter at guvernør Kathy Hochul kom til tinghuset. Hun gikk ut sammen med Lander og sa siktelsen mot ham ble droppet.

Lander var til stede i rettssalen for å følge med på høringer i immigrasjonrettsalen og sa at han var der for å følge noen immigranter ut av rettssalen.

Over hele landet gjennomfører Ice store aksjoner med pågripelser utenfor immigrasjonsdomstoler.

FBI og innvandringsmyndigheter har ikke besvart nyhetsbyrået Aps henvendelser om en forklaring på pågripelsen.

Lander er ordførerkandidat for Demokratene til valget i New York.

(NTB)

«Ubetinget overgivelse!», skriver Donald Trump i versaler etter en serie med meldinger om Iran i sosiale medier.

– Vi vet nøyaktig hvor den såkalte «øverste leder» gjemmer seg, skriver USAs president med henvisning til Irans leder Ali Khamenei.

– Han er et lett mål, men han er trygg der. Vi kommer ikke til å ta ham (drepe!), i det minste ikke foreløpig, fortsetter Trump, og videre.

– Men vi vil ikke at raketter skyter mot sivile eller amerikanske soldater. Vår tålmodighet er i ferd med å renne ut. Takk for oppmerksomheten i denne saken!

I neste melding på nettstedet Truth Social tirsdag skriver han bare «Ubetinget overgivelse!». I meldingen før dette hevdet han at «vi» har full kontroll over luftrommet over Iran. Trump har tidligere avvist at USA er involvert i Israels krig mot Iran.

(NTB)

To oljetankere, hvorav ett er norskeid, har kollidert i nærheten av Hormuzstredet. Greenpeace advarer om mulige miljøkonsekvenser av kollisjonen.

– En oljelekkasje som den som nå truer Omanbukta, rammer ikke bare enkelte dyrearter, men også hele økosystemet i havet, sier marinbiolog Thilo Maach i Greenpeace.

Ifølge ham er spesielt delfiner, havskilpadder og sjøfugler sårbare for olje.

Front Eagle, som eies av John Fredriksens rederi Frontline, kolliderte med oljetankeren Adalynn natt til tirsdag, lokal tid, skriver Dagens Næringsliv. Alt tyder på at det er en ren kollisjon, ikke relatert til sikkerhetssituasjonen i regionen. Samtidig opplyser shippingkilder til Reuters at det har oppstått stadig flere navigasjonsforstyrrelser i regionen de siste dagene.

Frontline sier i en uttalelse til Reuters at det ikke finnes tegn på ekstern innblanding, men at kollisjonen kommer til å etterforskes.

24 personer er evakuert fra Adalynn. Bilder i sosiale medier viser at det har oppstått stor brann i forbindelse med kollisjonen, som skjedde utenfor Khor Fakkan i De forente arabiske emirater.

Greenpeace har tidligere advart om at Adalynn, som de hevder er en del av Russlands skyggeflåte, er ett av verdens farligste oljetankere.

Begge skip seiler under såkalte bekvemmelighetsflagg: Adalynn er registrert i Antigua og Barbuda, mens Front Eagle er registrert i Liberia.

Rundt 20 prosent av all olje som verden bruker, fraktes fra Persiabukta og ut gjennom Hormuzstredet.

Skipskollisjonen skjedde på utsiden av Hormuzstredet, i Omanbukta, men altså like ved den kritisk viktige passasjen. (NTB)

Arbeiderpartiet er nesten dobbelt så store som Høyre på en fersk meningsmåling. Frp er landets nest største parti.

Høyre får kun 15, 8 prosents oppslutning på den ferske junimålingen. Det er en tilbakegang på 2,6 prosentpoeng.

Arbeiderpartiet får 30 prosent (+1,3), og Fremskrittspartiet 21,3 prosent (-0,7). Dersom dette var valgresultatet, ville det vært Høyres svakeste siden stortingsvalget i 2005, skriver Dagbladet.

Hvis dette hadde vært valgresultatet ville den rødgrønne siden også fått 90 mandater på Stortinget – og et klart flertall mot borgerlig sides 79 mandater.

Målingen er gjennomført av Norstat for Dagbladet, Vårt Land og NRK.

– Vi tar beskjeden, og skal løfte oss, lover Erna Solberg. Hun er likevel fortsatt optimist.

– Dette viser at borgerlig flertall er innen rekkevidde, selv på dårlige målinger. Men Høyre må bli større, understreker hun.

Målingen viser at Venstre og KrF kjemper mot sperregrensen med en oppslutning på henholdsvis 4,2 og 3,3 prosent. Venstre holder altså så vidt hodet over vannet, mens KrF har en jobb å gjøre.

Det samme gjør MDG på den rødgrønne siden. Med kun 2,1 prosents oppslutning kan det bli et tøft valg i høst.

Målingen viser et rødgrønt flertall, men ikke for den nåværende regjeringskoalisjonen alene (Ap, Sp, SV).

Feilmarginen på målingen er fra 3,2 til 1,0 prosent.

Oppslutningen for de øvrige partiene (med endring fra forrige måling i parentes): SV 8,0 (+1,0), Rødt 5,6 (-0,1), Sp 5,3 (-1,1), Venstre 4,2 (+0,2), KrF 3,3 (+0,3), MDG 2,1 (-1,0), Andre 0,8 (-1,4).

(NTB)