Flere saker
Oslo lufthavn mest punktlig
Oslo lufthavn Gardermoen toppet listen over punktlighet blant de store internasjonale flyplassene i mai, viser en undersøkelse.
91,22 prosent av avgangene gikk på tiden i Gardermoen i mai. Det gjør Oslo lufthavn til verdens mest punktlige flyplass, ifølge datafirmaet Ciricum.
– Det er en stor anerkjennelse at vi når så høyt opp globalt, sier lufthavndirektør Thorgeir Landevaag i en pressemelding fra Avinor.
Ciricum lager hver måned en oversikt over punktligheten til flyselskap og flyplasser.
Undersøkelsen viser også at SAS er Europas mest punktlige flyselskap, mens Norwegian havner på 4. plass. (NTB)
Iran framskynder militærøvelse
Iran har startet en militærøvelse med fokus på «fiendtlige bevegelser», ifølge statlige medier i landet.
Øvelsen skal nå ha begynt tidligere enn opprinnelig planlagt.
Situasjonen i Midtøsten er svært spent, og flere amerikanske medier hevder Israel vurderer et angrep på Iran i et forsøk på å stanse landets atomprogram.
USA har begynt å hente hjem noen av sine diplomater i Irak og andre land i Midtøsten. Torsdag erklærte Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at Iran bryter sine forpliktelser i henhold til ikkespredningsavtalen om atomvåpen, noe som kan øke spenningen ytterligere. (NTB)
Passasjerfly har styrtet i India
Et passasjerfly fra Air India styrtet torsdag utenfor flyplassen i Ahmedabad i India. Minst 242 mennesker var om bord.
Flight AI171, som skulle fra Ahmedabad til Gatwick, var involvert i en hendelse, opplyser Air India.
– For øyeblikket jobber vi med å finne ut av detaljene, og vi vil dele ytterligere oppdateringer så snart som mulig, heter det i en uttalelse fra selskapet.
Reuters får opplyst av en kilde at det var 217 voksne og elleve barn om bord.
Air India bekrefter ifølge AFP at169 indere, 53 briter, sju portugisere og en canadier er blant passasjerene. Flyet hadde også to piloter og ti kabinansatte.
Ahmedabad ligger i delstaten Gujarat vest i India. Byen rommer rundt 8 millioner mennesker, og den travle flyplassen der er omringet av tettbyggede boligområder.
– Med ektefølt sorg bekrefter jeg at Air India Flight 171 fra Ahmedagad til Gatwick var involvert i en tragisk ulykke i dag, sier Air India-sjef Natarajan Chandrasekaran i en uttalelse.
– Våre tanker og dypeste kondolanser går til familiene og de nærstående av dem som er rammet av denne katastrofale hendelsen, sier han videre.
Det er etablert krisesenter og støttegruppe for familier som ønsker informasjon, legger han til.
Flyet styrtet inn i et hybelhus for leger, opplyser en politikilde til Reuters.
Overvåkingstjenesten Flightradar sier det siste signalet de fikk fra flyet kom bare noen sekunder etter avgang. Det er snakk om et 787–8 Dreamliner-fly fra Boeing.
Flyet falt ned like utenfor flyplassens område. Leder Faiz Ahmed Kidway for Indias sivile luftfartsdirektorat sier til AP at styrtet flyet i et boligområde kalt Meghani Nagar fem minutter etter avgang 13.38 lokal tid.
Landets luftfartsminister Ram Rohan Naidu Kinjarapu sier han er «sjokkert og knust» over ulykken.
Statsminister Narendra Modi har instruert myndighetene om å sikre at all støtte som er tilgjengelig, går til redningsarbeidet, opplyser Kinjarapus kontor.
Alle myndigheter er satt i høyeste beredskap, og et koordinert redningsarbeid er i gang, heter det videre.
– Redningsgrupper er mobilisert, og all innsats legges ned for å sikre at medisinsk hjelp og støtte blir hastet til stedet, sier Kinjarapu.
Det har vært en rekke voldsomme flyulykker i India, blant annet i 1996, da to fly kolliderte i lufta over hovedstaden New Delhi. Nesten 350 mennesker mistet livet.
I 2010 styrtet et fly fra Air Indias lavprisselskap Air India Express ved flyplassen i Mangalora sørvest i India. 158 av de 166 om bord døde.
(NTB)
Utsatt for truende hendelse
Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard ble onsdag utsatt for en truende hendelse, får Aftonbladet opplyst.
Det er uklart hva det dreier seg om.
– Vi henviser denne typen spørsmål til Säkerhetspolisen (Säpo), sier Stenergards pressesekretær til avisa. Säpo, som har ansvaret for sikkerhet for regjeringen, er ordknappe overfor avisa.
Stenergard ble spurt om hendelsen på en pressekonferanse torsdag.
– Jeg kommer alltid til å stå opp for retten til å demonstrere og protestere – og også for retten til å kunne være politiker og ikke være redd for trusler og vold verken på arbeidsplassen, i samfunnet eller i hjemmet, sa hun.
– Vi har sett utviklingen de siste ukene, og jeg har får opplysninger om at medlemmer av Riksdagen er redde og ikke tør å bevege seg fritt, sier hun. (NTB)
Lys i tunnelen for Bergensbanen
Bane Nors foreløpige prognoser er at Bergensbanen vil gjenåpne i løpet av torsdag, etter å ha vært stengt siden natt til onsdag.
Bane Nor har varslet en oppdatering på situasjonen klokken 12 torsdag, men pressevakt Mari Rjaanes sier til NTB torsdag formiddag at det er lys i tunnelen.
– Det har pågått arbeide i hele natt, og det fortsetter i dag. De foreløpige prognosene er at nattoget fra Oslo til Bergen i kveld skal gå som normalt, men dette vet vi ikke sikkert ennå, sier hun.
Bergensbanen ble stengt mellom Evanger og Dale vest for Voss etter at det tirsdag kveld ble oppdaget at deler av et brofundament har sklidd ut. Onsdag var fagfolk ute og undersøkte broelementene, og de konkluderte med at det ikke kan kjøres tog på strekningen. (NTB)
19-åring mistenkt for terrorplaner
En 19-åring er pågrepet i Polen, anklaget for å ha planlagt terrorangrep. Angivelig var han inspirert av 22. juli-terroristen.
Mannen er den tredje personen som er pågrepet i en etterforskning ledet av distriktsadvokatembetet i byen Olsztyn, ifølge talsmann Jacek Dobrzynski i landets innenriksdepartement.
Ifølge ham har de tre samlet inn pyrotekniske materialer, og de var inspirert av flere terrorister, blant dem Anders Behring Breivik.
De skal ha lest seg opp på internett om bruk av skytevåpen og gjennomføring av kampoperasjoner. I tillegg skal de ha gjennomført militærtaktisk trening og trent på skytebane, skriver Dobrzynski på X. (NTB)
Portforbud innført i Spokane
Det er utstedt portforbud i Spokane i delstaten Washington etter demonstrasjonene mot Trump-administrasjonens innvandringspolitikk. Minst 30 er pågrepet.
– Ordfører Lisa Brown har besluttet å innføre portforbud klokka 21.30 onsdag, skriver hennes kontor på Facebook. Portforbudet varer fram til klokka 5 lokal tid, heter det videre.
Mer enn 30 mennesker er pågrepet onsdag, sier politisjef Kevin Hall ifølge CNN.
Det har vært store demonstrasjoner i flere byer i USA mot Trump-administrasjonens praksis med å pågripe arbeidere som de mistenker at oppholder seg ulovlig i USA, på arbeidsplassen.
Demonstrasjonene har stort sett vært fredelige, men det har vært hærverk noen steder, og det har vært store sammenstøt mellom demonstranter og politi.
I Los Angeles er nesten 400 pågrepet siden 6. juni. Det er også innført portforbud der, og onsdag kveld lokal tid meldes det at det er relativt rolig. (NTB)
122 millioner tvunget på flukt
En FN-rapport viser at 122,1 millioner mennesker er tvunget på flukt i verden. Tross en marginal nedgang siden årsskiftet er situasjonen uholdbar, sier FN.
Ved utgangen av 2024 var 123,2 millioner tvunget bort fra hus og hjem, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Det var tiende år på rad med økning, men totalen er gått noe ned siden nyttår.
– På bare ti år er tallet doblet, sier UNHCRS talsperson Andreas Fløistrup, som kaller tallet «sjokkerende høyt».
Tallet dekker både asylsøkere, folk som har flyktet over landegrensene og internt fordrevne.
Ifølge tallene fra UNHCR kommer over en tredel av alle mennesker på flukt fra fire land: Sudan, Syria, Afghanistan og Ukraina.
– Det viser at dersom vi klarer å finne fredelige løsninger på noen av verdens største konflikter, kan mange millioner mennesker begynne å drømme om å vende hjem, sier Fløistrup og trekker fram Syria som eksempel.
– Her er nesten 2 millioner vendt hjem siden begynnelsen av desember fordi det har vært en fredelig utvikling, sier UNHCR-talsmannen. Dette forklarer den lille nedgangen i det samlede tallet på fordrevne og flyktninger hittil i 2025. (NTB)
Permanent Jahn Teigen-utstilling
Musikeren Jahn Teigen får endelig en permanent utstilling. Datteren Sara Skorgan Teigen står for den høytidelige åpningen av utstillingen «Ikke som alle andre».
Utstillingen skal vise en rekke objekter, gjenstander, bilder og filmer som minner om Jahn Teigens innholdsrike liv. Blant annet får de som er på utstillingen, se de grønne strømpene fra Prima Vera og jakken fra fremføringen av «Optimist».
– Pappa hadde elsket dette. Det er fantastisk mulighet til å knytte pappa tettere til sin hjemby Tønsberg og en gylden mulighet til å la minner om hans liv og musikken få leve videre, sier datteren Sara Skorgan Teigen i en pressemelding.
Selve utstillingen ligger i Quality Hotel Tønsberg. Her ga den folkekjære artisten mange konserter og det var her han fikk tildelt St. Olavs Orden. På utsiden av hotellet står det en statue av ham.
Teigen døde i 2020, 70 år gammel. Utstillingen åpner 14. juni.
(NTB)
Høyt utdannede dropper Høyre
Stadig flere med høyere utdanning stemmer Arbeiderpartiet, ifølge en ny måling. Høyres oppslutning synker og de to partiene får omtrent lik oppslutning.
Flere med mastergrad eller høyere stemmer Høyre enn i befolkningen for øvrig, men oppslutningen synker, ifølge en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for Akademikerne.
Nå er de to partiene omtrent like store, ifølge undersøkelsen, og det er første gang siden 2019 at Ap måles til over 20 prosent. Dagens Næringsliv omtalte undersøkelsen først.
Arbeiderpartiet får 23,1 prosent oppslutning, mens Høyre får 22,2. I befolkningen for øvrig ligger Ap på 29,3 prosent, mens Høyre er på 18,6 prosent.
Både Rødt, SV, MDG og Venstre får alle høyere oppslutning blant dem med høy utdanning enn i befolkningen som helhet. Både SV og Venstre får omtrent dobbelt så høy oppslutning som i befolkningen ellers, mens MDG-oppslutningen mer enn tredobles til 8,3 prosent.
For Fremskrittspartiet er bildet motsatt: Kun 8,9 prosent oppgir å stemme partiet, mot 21,2 prosent i befolkningen som helhet. Senterpartiet kommer også svakt ut, med kun 1,9 prosent mot 5,2 prosent. KrF havner på 2,7 prosent mot 4,3 prosent.
Tallene fra befolkningen som helhet er fra målingen gjort for VG, Aftenposten og Bergens Tidende i mai. 844 personer med mastergrad eller høyere utdanning er spurt like før nasjonaldagen. (NTB)
Nesten 400 pågripelser i LA
Politiet i Los Angeles har pågrepet eller anholdt nesten 400 demonstranter siden lørdag.
Mesteparten av tilfellene er knyttet til folk som har motsatt seg å forlate området selv etter anmodning fra myndighetene, står det i en uttalelse fra politiet i Los Angeles.
Politiet opplyser også at det siden lørdag er registrert en håndfull alvorligere saker der folk er blitt siktet for å ha angrepet politifolk og for besittelse av en molotovcocktail og et skytevåpen.
Ni politibetjenter er blitt såret i sammenstøt. Flesteparten av dem slapp unna med mindre skader, og noen ble sendt til sykehus og senere utskrevet, står det videre i uttalelsen.
Rundt 500 nasjonalgardister bistår nå politiet i USAs nest største by med å beskytte agenter fra den føderale innvandringsmyndigheten Ice under aksjoner mot migranter som skal deporteres.
Los Angeles-ordfører Karen Bass innførte tirsdag kveld portforbud som gjelder nattetid i et avgrenset område i sentrum av byen. Hun opplyste onsdag kveld at myndighetene vil vurdere å oppheve portforbudet hvis antallet pågripelser begynner å falle. Men også føderale myndigheters rolle vil være avgjørende, fortalte hun.
– Hvis aksjonene fortsetter, og hvis soldater marsjerer i gatene våre, ser jeg for meg at portforbudet også vil fortsette, sa hun. (NTB)
Frølich: – Vi har gått sure
– Jeg skal være ærlig: vi har gått sure, sier Peter Frølich, medlem i Høyres arbeidsutvalg, til TV 2 etter de dårlige meningsmålingene for partiet.
Frølich, som har vært valgt inn på Stortinget fra 2013, er blitt intervjuet av TV 2.
– Jeg har ikke behov for å forsvare noen i den situasjonen som er nå. Jeg skal være ærlig: vi har gått sure, sier Frølich.
Han sier videre at det har blitt for lett for folk i Høyre å bli irriterte på at det går bra med regjeringen.
– Instinktet vårt er å kritisere dem, si at de er tregt ute, burde gjort noe før og at det ikke er godt nok. Men det fungerer ikke. Det tror jeg er en del av forklaringen på situasjonen vi står i nå, sier han.
Frølich mener at problemene til Høyre er mer omfattende enn bare irritasjonen over at det går så bra med Arbeiderpartiet.
– Et annet problem er at vi har blitt for tekniske. Vi er for omstendelige i kommunikasjonen vår. Vi må bruke et klarere og mer ærlig språk, være tydeligere og mer klokkerene på hva Høyres løsninger er, sier Frølich til kanalen.
(NTB)
Weinstein dømt igjen
Den fallerte filmmogulen Harvey Weinstein er funnet skyldig i minst ett av tiltalepunktene i gjenopptakelsen av en overgrepssak med tre ofre fra 2020.
Weinstein er funnet skyldig i overgrep mot en tidligere produksjonsassistent i 2006.
Juryen i rettssaken i New York fant ham derimot ikke skyldig i overgrep mot en da 16 år gammel jente i 2002.
Juryen har ennå ikke tatt stilling til det siste tiltalepunktet, som gjelder voldtekt av en kvinne i 2013.
Weinstein erkjenner ikke straffskyld på noen av punktene. Advokatene hans har forsøkt å framstille kvinnene som opportunister som sa ja til å ha sex med ham for å kunne rykke opp i underholdningsbransjen.
Weinstein ble i 2020 dømt for voldtekt, men en ankedomstol i New York opphevet dommen og beordret en ny rettssak. De mente det var begått en feil av dommeren i den første rettssaken. Det er denne saken som nå avgjøres.
Det har vært en krevende sak også for juryen. Lederen antydet på et tidspunkt at han følte seg herset med, og sa i et møte med dommer og advokater at et annet jurymedlem skjelte ham ut for ikke å endre mening.
Mer enn 100 kvinner har anklaget den tidligere studiosjefen for overgrep, men Weinstein nekter for å ha gjort noe galt.
Anklagerne – hvorav mange jobbet i underholdningsbransjen, eller prøvde å få en fot innenfor – sier han utnyttet sin innflytelse i bransjen for å lokke med muligheter for opprykk, før han sørget for å være alene med dem og tvang seg på dem.
Han soner allerede en dom på 16 års fengsel etter at han i 2022 ble funnet skyldig for overgrep og voldtekt mot én kvinne i California.
73-åringen var en av filmindustriens mektigste figurer fram til en lang rekke anklager mot ham om voldtekt og overgrep ble kjent i 2017. Det var på mange måter begynnelsen av #metoo-bevegelsen.
(NTB)
USA-baser i Danmark
Folketinget i Danmark har med stort flertall vedtatt å la USA opprette militærbaser på dansk jord.
Avtalen om forsvarssamarbeid gir også USA anledning til å stasjonere soldater og etablere forhåndslagre av våpen og militært utstyr i Danmark.
Amerikanske soldater stasjonert på dansk territorium vil i hovedsak være underlagt amerikansk lov og kan i henhold til avtalen derfor i begrenset grad straffeforfølges i Danmark.
Kritikere mener at avtalen innebærer at Danmark avgir suverenitet til USA, men i Folketinget var det kun Enhedslisten og Alternativet som stemte imot, sammen med uavhengige Theresa Scavenius.
Danmark og USA inngikk alt i 1951 en avtale som ga amerikanerne anledning til å etablere en militærbase på Grønland, som er en del av Danmark, men har stor grad av selvstyre.
Thule Air Base ble i 2023 omdøpt til Pituffik Space Base og fikk tidligere i år besøk av USAs visepresident J.D. Vance.
Besøket var omstridt ettersom president Donald Trump gjentatte ganger har gjort krav på Grønland som amerikansk territorium. Det har ført til sterke protester fra både danske og grønlandske ledere.
Dersom USA gjør forsøk på å annektere hele eller deler av Grønland, har Danmark ifølge utenriksminister Lars Løkke Rasmussen anledning til å si opp avtalen om forsvarssamarbeid.
(NTB)
Færre migranter
Tallet på migranter som krysser EUs grenser ulovlig, har falt med 20 prosent, ifølge EUs grensebyrå Frontex.
I løpet av årets fem første måneder tok 63.700 personer seg inn i EU på ulovlig vis. Det er en nedgang på 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser nye tall fra Frontex.
Fallet skyldes flere faktorer, ifølge grensebyrået: Sterkere grensekontroll i Mauritania, dårlig vær og mer samarbeid mellom EU og landene migrantene kommer fra, er blant dem.
I tillegg har felles spansk-marokkanske patruljer spilt en viktig rolle i å hindre menneskesmugling nær Kanariøyene.
Samtidig konstaterer EUs kommissær for migrasjon Magnus Brunner at EU må gjøre mer for å omsette EUs nye asylpakt til virkelighet.
– Vi må skjerpe innsatsen slik at gjennomføringen av pakten prioriteres i det kommende året, sier han i forbindelse med en halvårsgjennomgang av asylpolitikken.
EUs asylpakt skal etter planen være innført senest neste sommer.
(NTB)
Trolig polsk grensekontroll
For å kontrollere migranter som sendes tilbake fra Tyskland, kommer Polen trolig til å innføre grensekontroll mot landet, sier statsminister Donald Tusk.
Det skjer trolig i sommer, og alle migranter som sendes tilbake fra Tyskland, skal sjekkes «veldig grundig,» sa Tusk i den polske nasjonalforsamlingen onsdag.
Uttalelsen kom under debatten om kabinettsspørsmålet som Tusk har stilt. Han vil ha ny tillit fra nasjonalforsamlingen som følge av at nasjonalisten Karol Nawrocki fra det nasjonalistiske opposisjonspartiet Lov og rettferdighet (PiS) vant presidentvalget 2. juni.
(NTB)
Polens regjering vant tillitsvotum
Polens regjering gikk seirende ut av avstemningen i nasjonalforsamlingen etter nederlaget i presidentvalget.
Statsminister Donald Tusk stilte kabinettsspørsmål tirsdag. Et kabinettsspørsmål vil si at regjeringen krever nasjonalforsamlingens tillit gjennom en avstemning for å bli sittende.
Tusks regjeringskoalisjon har 242 av 460 mandater i nasjonalforsamlingens underhus, som er et relativt behagelig flertall. Sluttresultatet ble 243 stemmer for regjeringen, 210 mot.
– Jeg trengte denne avstemningen fordi vi så spekulasjoner om at denne regjeringen ikke kom til å klare seg, at Tusk kan falle, og man kan ikke jobbe under slike forhold, sa statsministeren. Han la til at han fortsatt «må gjøre mye mer» for å gjenvinne velgernes tillit.
Kabinettsspørsmålet kommer etter presidentvalget 1. juni. Det var nasjonalistiske og EU-skeptiske Karol Nawrocki som gikk seirende ut. Han støttes av det nasjonalistiske opposisjonspartiet Lov og rettferdighet (PiS), som hadde regjeringsmakt fra 2015 til 2023.
Motkandidat var Warszawa-ordfører Rafal Trzaskowski fra Tusks parti Borgerplattformen (PO).
Sittende president Andrzej Duda, som også støttes av PiS, har gjort alt i sin makt for å stanse Tusks reformer, blant annet på rettsområdet og lettelser i abortloven. Det vil Nawrocki etter alle solemerker fortsette med. Regjeringen hadde håpet at en seier for Trzaskowski ville gjøre det mulig å gjennomføre valgløfter.
– Jeg stiller kabinettsspørsmål fordi jeg er overbevist om at vi har mandat til å styre landet, sa Tusk i en uttalelse onsdag.
Selv om det alltid var ventet at koalisjonen kom til å overleve voteringen, er mange velgere skuffet over regjeringens manglende evne til å følge opp lovnader som abortliberalisering, rettsreform og skattekutt, mener analytikere. Det blir ikke lettere når Nawrocki blir innsatt i månedene framover.
Tusk har sagt at det vil bli endringer i regjeringen i juli, mens koalisjonspartnerne har tatt til orde for reforhandling av samarbeidsavtalen, noe som kan føre til konflikt.
(NTB)
Kilder: 55.000 drept i Gaza
Israel fortsetter angrepene i Gaza, der minst 60 mennesker ifølge helsepersonell ble drept onsdag.
Minst 55.000 mennesker er ifølge palestinske helsemyndigheter drept på Gazastripen siden oktober 2023. Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag i løpet av den 614 dager lange krigen.
Tallet inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger, eller alle dem som har mistet livet som følge av sult og sykdom fordi Gazas helsevesen er lagt i ruiner og Israel har blokkert nødhjelp.
Flertallet av ofrene er ifølge helsemyndighetene barn og kvinner.
Onsdag ble minst 60 mennesker drept i israelske angrep, minst 25 av dem i forsøk på å ta seg fram til et senter for matutdeling som Israel og USA har opprettet.
Den israelske hæren bekrefter at det ble avfyrt varselskudd. De hevder at mistenkelige personer nærmet seg og utgjorde en sikkerhetsrisiko for israelske soldater i området.
Minst 163 mennesker er drept og over 1000 er såret i forbindelse med matutdelingen som etter flere måneders blokade ble åpnet for to uker siden.
(NTB)
Skjelv utenfor Taiwan
Taiwans østkyst ble rammet av et skjelv onsdag. Styrken anslås til å være på mellom 5,9 og 6,4. Det er meldt om ristende bygninger i Taipei.
Taiwans meteorologiske etat setter styrken til 6,4, mens det amerikanske jordskjelvsenteret USGS setter den til 5,9. Skjelvets episenter er ifølge USGS 71 kilometer sør for byen Hualien.
Skjelvets dybde var på 30,9 kilometer, ifølge myndighetene på Taiwan. Det var ikke umiddelbart meldt om skader, men journalister fra nyhetsbyrået AFP sier at bygninger ristet i hovedstaden Taipei. (NTB)
Ny Albert Åberg-bok
Til tross for at det er fire år siden Albert Åbergs «mor» Gunilla Bergström døde, kommer det til høsten en ny bok i den kjære barnebokserien.
Det ble ifølge Bok365 kunngjort under Bokdagen i Oslo onsdag.
– Det kommer ytterligere en bok. Det føles stort og litt andektig, sa Anna Forsgren, daglig leder for Alfons Åberg-huset i Göteborg, fra scenen.
Den svenske forfatteren og illustratøren Gunilla Bergström (1942–2021) sto bak 26 bøker om Albert Åberg, eller Alfons Åberg som han heter på originalspråket. De ble utgitt i årene 1972 til 2012.
Hun etterlot seg dessuten et nesten ferdigskrevet manus i sitt atelier. Nå er boken ferdigstilt av hennes sønn i samarbeid med forfatterens svenske forlag.
Boken kommer ut i Norge i oktober under tittelen «Julefest, Albert Åberg» på Cappelen Damm, og den skildrer hvordan han skal på julemiddag hos farmoren. (NTB)