Valkyrien Allstars: Ventetida er over

– Det er vanskelig å forklare hva vi driver med. Det mest effektive er å få oss midt i fleisen. Det skal smelle så det kjennes i underlivet, sa Tuva Syvertsen første gang vi møtte Valkyrien Allstars. For aldersbevisste kommer det som en ubehagelig påminnelse om at det er 18 år siden vi i Nye Takter kåret dem til årets norske band.

Vi har fått dem midt i fleisen mange ganger siden, selv om de ikke trøtter publikum ut med nye utgivelser. «Venter på noen som venter på noen» er deres første album siden «Slutte og byne» for fem år siden, og bare deres andre på ni år. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, heter det i et gammelt ordtak. Som egentlig er meningsløst tøv, men gjelder i dette tilfellet.

 Det lange mellomrommet mellom platene henger sikkert sammen med at Tuva Syvertsen har mye å gjøre utenfor gruppa. Hun er en artist for de store anledningene. I den beste sesongen av «Hver gang vi møtes» viste hun seg igjen som en av landets fineste tolkere av andres sanger. Men først og fremst driver hun sin «Tuvas Blodklubb» på Riksscenen for folkemusikk, der tradisjonelle toner og takter er blitt noe av det hippeste som finnes i hovedstadens uteliv.