
Kommentar
Trump i sjakk matt
Benjamin Netanyahu tvang Donald Trump inn i en krig som kan bli ytterst farlig for verden.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Med meldingene om USAs bombing av Iran natt til søndag, gikk mine tanker tilbake til et møte med et eldre, kristent ektepar i under pandemien. For å si det uærbødig fremsto paret i Setesdal som ganske uvaksinerte. Samtalen avslørte at de holdt seg med sterke konspirasjonsteorier, og de var overbeviste om at Donald Trump var verdens redning. Deres sterkeste trumfkort var dette: «Har Trump noen gang ført USA inn i en krig?»
Dette er en oppfatning som gjelder for Trumps store tilhengerskare, både i USA og andre steder i verden. Angrepet på Iran skader Donald Trumps rykte som en fredselskende president, tre dager etter at Pakistan mente at Trump bør få Nobels fredspris for sin rolle som konfliktløser i striden mellom India og Pakistan.
Kan USA svikte en venn som så mange aktører i området ønsker å utradere?
Donald Trump tok for noen uker siden initiativ til forhandlinger med Iran, men i denne saken har han mistet regien. Han ble tatt på sengen av Israels store angrep på Iran for vel en uke siden. For statsminister Benjamin Netanyahu har det lenge vært et ønskemål å gå løs på det forhatte presteregimet i Iran. Iran er ikke bare Israels hovedfiende, men gjennom 45 år har det også vært USAs.
Trumps problem er ikke at Iran blir angrepet, men at Netanyahu tilsynelatende handlet på egen hånd. Det er stor forskjell på at USA og Israel planlegger og gjennomfører et koordinert angrep og at USAs president får en telefon fra Netanyahu om at bombene om noen timer vil falle over Iran. Både i forhold til Gaza og Iran viser Israels statsminister en egenrådighet som må være tung å svelge for Trump.
For en såkalt sterk leder som i de siste har fått kallenavnet TACO-presidenten («Trump always chickens out», omtrent «Trump feiger alltid ut» på norsk), ble det ytterst nødvendig å vise handlekraft. Først kom han med sterke trusler mot Iran, og disse ble etterfulgt av amerikanske bomber. Om de amerikanske angrepene vil fortsette, gjenstår å se, men alvoret i situasjonen understrekes av at Irans utenriksminister Abbas Araghchi straks reiser til Moskva for å møte Vladimir Putin. Det viser hvordan konflikten i Midtøsten har eskalert.
USAs forhold til Israel er kjernen i de problemene som nå har tårnet seg opp for Donald Trump. Under valgkampen hånet han Joseph Biden for at presidenten ikke viste mer handlekraft i Midtøsten-konflikten. Trump hadde rett i at president Biden fikk gjort for lite for å stoppe Israels herjinger i Gaza. Det var ikke bare presidentens helsetilstand som var årsaken til manglende besluttsomhet. Før valget handlet det også om at Biden ikke turte å sette hardt mot hardt mot Netanyahu i frykt for å sende velgere rett i fanget til Donald Trump.
Trump vant valget, men nå er det han som står til knærne i maktesløshet. Han forsøker å gi inntrykk av noe annet. Den hastige hjemreisen fra G7-toppmøtet skulle sikkert gi inntrykk av at sheriffen måtte hjem for å få kontroll over både Netanyahu og andre aktører i det betente området.
Trumps maktesløshet i Midtøsten har noe av samme preg over seg som det Biden fikk erfare. Han må forholde seg til at det er svært mange amerikanere som forventer at USA skal støtte Israel i tykt og tynt. Det gjelder ikke bare den mektige jødiske lobbyen, men også tallrike kristne evangelikale som var et viktig grunnlag for Trumps valgseier. Terroraksjonen fra Iranstøttede Hamas 7. oktober 2023 var bekreftelsen for mange amerikanere på at verden sto overfor den ultimate vondskap. Netanyahu fikk en unik handlefrihet til å gjøre som han ville, og det gjelder også overfor Iran.
Når så mange av Trumps velgere heier på Israels angrep mot Iran, er det ikke enkelt for Trump å la Netanyahu stå alene om å finne en endelig løsning på problemet Iran. Trump kan i hvert fall ikke la sine velgere få inntrykk av han lar sin nærmeste allierte i regionen gå i stikken. Kan USA svikte en venn som så mange aktører i området ønsker å utradere?
Det er dette bildet den politiske taktikeren Benjamin Netanyahu leser så godt. Inn til videre kan han krige som han vil på flere fronter. Å få fjernet verdens fokus fra Gaza til Iran kan også være kjærkomment for Netanyahu både innenriks og utenriks.
Netanyahu fikk mer enn USAs stilltiende støtte. Han tvang Trump til å bli en krigførende part. Trump måtte for all del vise at det ikke bare er Benjamin Netanyahu som er en sterk mann.
Om Israel og USA gjennom krigshandlingene lykkes med å få satt en stopper for Irans atomprogram, blir det store spørsmålet. Kanskje har de også et håp om få styrtet regimet. Det kan bli vanskelig. Et folk som blir angrepet står normalt opp for sine ledere, uansett hvilken knallhard justis det muslimske presteregimet har utøvd overfor den iranske befolkningen gjennom nesten to mannsaldre.