Vi trenger nye verktøy som kan hjelpe bussen fram, slik at den blir mer attraktiv, skriver innleggsforfatterne.

Debatt

Slipp bussen fram

Hver dag rammes tusenvis av reisende av at bussen stamper i kø i Norges største byer.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til [email protected].

For at flere skal reise kollektivt, er det svært viktig at bussen kommer når den skal, og bruker den tiden som er anslått. I dag er tilfellet altfor ofte det motsatte. 

Det gjør bussen mindre attraktiv, og koster samfunnet store summer i form av tapt reisetid. I tillegg kan vi kjøre langt færre avganger med de samme bussene. 

Den største prisen er det de kollektivreisende som betaler, gjennom tapt arbeids-, familie- eller fritid.

Det er nasjonal enighet om nullvekstmålet for biltrafikken og at langt flere bør reise kollektivt i årene fremover. Da trenger vi nye verktøy som kan hjelpe bussen fram, slik at den blir mer attraktiv. 

Dessverre fungerer trafikkskilt dårligere enn det burde, og vi ser at trafikkreglene alt for ofte brytes uten at det får følger. Skiltingen blir ineffektiv, med redusert framkommelighet som konsekvens.

Økt framkommelighet er et effektivt og billig virkemiddel.

Mangelen på effektiv håndheving av skilt går ikke bare utover framkommeligheten. Trafikksikkerheten svekkes. Boligmiljøer og skolegater utsettes for unødvendig mye biltrafikk. Kommuner klarer ikke å lage ordentlige miljøsoner. 

Vi vet at dersom flere reiser kollektivt, blir det også bedre plass på veien – også for de som må kjøre bil. Dagens verktøy er rett og slett for dårlige.

I dag er det bare politiet som kan gjøre jobben med å følge opp trafikkskilt. Vi har forståelse for at politiet må prioritere mellom mange viktige oppgaver, og sjelden kan bruke tid på å følge opp trafikkskilt. Det er en av grunnene til at vi nå ser etter nye løsninger.

En løsning vi ønsker skal testes ut er økt bruk av teknologi for å håndheve trafikkreglene, og styre biltrafikk vekk fra enkelte områder hele eller deler av døgnet.

Gjennom vår bransjeorganisasjon Kollektivtrafikkforeningen har vi nå utarbeidet en rapport som viser hvordan nederlenderne bruker kamera til å håndheve ulike trafikkskilt. Dette skjer med automatisk avlesning av bilskilt. 

Teknologien brukes i alt fra små byer med 10.000 innbyggere, til kjente storbyer som Amsterdam og Rotterdam.

Vi har sett på hva de får til. I 's-Hertogenbosch har busser og syklister blitt prioritert i en viktig snarvei gjennom sentrum. I Delft slipper bussen fram i en viktig kollektivåre, mens nabolaget skjermes for biltrafikk. I Eindhoven bygges den nye, effektive stambussruta som skal gå 20 ganger i timen opp på et system som styrer vanlig biltrafikk unna kollektivveien.

Løsningen er gjennomarbeidet og velprøvd. Kommunene kan selv bestemme om de vil bruke kameraer til å håndheve et trafikkskilt. Typisk brukes det til skilt som innkjøring forbudt og enveiskjøring. 

Den nederlandske riksadvokaten har utviklet et sett med faste retningslinjer for hvordan kamera kan brukes. Erfaringene er ubetinget gode. Bussen kommer raskere fram, og trafikken styres unna belastede boligområder.

Det er lett å finne eksempler i norske storbyer hvor disse løsningene kunne gitt stor effekt. I Bergen ville dette vært et viktig bidrag til å lykkes med Trafikkplan sentrum. I Oslo kunne det løst velkjente utfordringer i Storgata, Frognerveien og i Gamle Oslo. 

Aller viktigst er kanskje mulighetene ny teknologi kan gi til å bruke dagens infrastruktur mer effektivt, med mindre behov for store og kostbare investeringer.

Alle de viktige verktøyene fra Nederland kjenner vi allerede til i Norge. Vi har et lovverk som tillater bruk av kamera til å kontrollere og styre trafikken. Vi vet hvordan vi skal behandle personvernproblemet. Vi har kommuner som har lyst til å ta systemet i bruk. 

Det vi trenger er et samlet regelverk som gir dem lov.

Økt framkommelighet er et effektivt og billig virkemiddel. Kommer bussen raskere fram rekker den flere turer per dag, og vi får mer ut av hver krone. Og ikke minst kommer kunden raskere fram, noe som er positivt både for den enkelte og for samfunnet. 

Kollektivtrafikken blir mer attraktiv, og vi får økte inntekter som kan brukes til å forbedre tilbudet. Dette er en god sirkel både for økonomi, samfunn og miljø.

Effektiv håndheving av trafikkskilt bidrar til å løse konkrete og kjente problemer for både kollektivtrafikken og byene. 

Kamera med automatisk skiltgjenkjenning er det klart mest effektive virkemiddelet som fins der ute, med solid erfaring fra land og byer som Nederland, Belgia, Paris, Madrid og Italia.

Vi vet at dette fungerer. Nå er det på tide at vi setter det i verk her hjemme i Norge.

Om forfatterne

Innlegget er skrevet av styret i Kollektivtrafikkforeningen:

  • Bernt Reitan Jenssen (Ruter)
  • Målfrid Vik Sønstabø (Skyss)
  • Grete Fuglem Tennås (AtB)
  • Edith Nøkling (Kolumbus)
  • Terje Sundfjord (Brakar)
  • Siv Wiken (AKT)
Powered by Labrador CMS
OSZAR »