Debatt
Skolen trenger felles digitale rammer nå
Når ansvaret overlates til lærere uten nødvendig støtte, oppstår et alvorlig gap mellom teori og praksis.
Annonse
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til [email protected].
En fersk rapport fra Datatilsynet avslører alvorlige mangler i skolenes digitalisering, og dette svekker elevenes personvern. Skolen trenger felles digitale rammer nå.
I 50 undersøkte kommuner overlates beslutninger om digitale læringsverktøy ofte til enkeltlærere.
Verktøy tas i bruk uten helhetlig oversikt, i mange kommuner mangler det både grunnleggende forståelse for hva personopplysninger er, og rutiner for å sikre elevenes rettigheter.
Annonse
«Barns personvern er under press», advarer Datatilsynets direktør Line Coll.
Når den enkelte skole eller lærer må finne veien i en uoversiktlig digital jungel på egen hånd, er resultatet altfor ofte at teknologiselskapenes interesser veier tyngre enn hensynet til elevenes personvern.
Dette ansvaret bør løftes til kommunalt og nasjonalt nivå.
Datatilsynet anbefaler en nasjonal samordning – for eksempel i form av en sentral oversikt over godkjente verktøy, slik som også Personvernkommisjonen foreslo i 2022. En slik oversikt vil kunne gi skolene trygg veiledning i hvilke verktøy som oppfyller krav til personvern og sikkerhet.
Annonse
Manglene Datatilsynet avdekker, skyldes ikke vond vilje i kommunene, men de peker på en stor avstand mellom myndighetenes ambisjoner og skolens virkelighet.
Utdanningsdirektoratets rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) understreker at lærere skal ha solid kunnskap og bevissthet for å håndtere digitalisering på en etisk og pedagogisk forsvarlig måte.
Det innebærer å forstå hva som kan deles, hvordan elevdata beskyttes, og å lære elevene kildekritikk i møte med falske nyheter og KI-generert innhold.
Når dette ansvaret overlates til lærere uten nødvendig støtte, oppstår et alvorlig gap mellom teori og praksis.
Annonse
Skolen skal ikke være en passiv mottaker av ny teknologi.
Myndigheter og skoleeiere har et klart ansvar for å sikre at digitaliseringen i skolen skjer på en kunnskapsbasert og forsvarlig måte. Når én-til-én-dekning og digitale verktøy innføres uten systematisk opplæring og langsiktig støtte til lærerne, svekkes muligheten for å oppfylle både pedagogiske og etiske krav.
Skal rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse bli mer enn ord, må det støttes av nødvendig kompetanseheving.
Skolen skal ikke være en passiv mottaker av ny teknologi, men en aktiv aktør som setter læring og personvern først. Målet er å utvikle digitale medborgere med kritisk tenkning og demokratisk forståelse.
Teknologi skal støtte elevenes læring – ikke innføres bare fordi den er ny.
Annonse
Situasjonen krever handling på tre nivåer: På nasjonalt nivå må Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ta ansvar for å etablere en nasjonal oversikt over digitale læringsverktøy som oppfyller krav til personvern, sikkerhet og pedagogisk kvalitet.
Det må også utvikles og tilbys kompetanseheving, slik at alle lærere, uavhengig av kommune, får tilgang til nødvendig støtte og opplæring.
På kommunalt og fylkeskommunalt nivå må skoleeiere, rektorer og kommunale skoleadministrasjoner sørge for at alle skoler følger opp nasjonale retningslinjer for bruk av digitale verktøy.
Rektor har en nøkkelrolle i å sikre at lærerne får tid, opplæring og støtte til å følge opp regelverk og pedagogiske mål. Lærerne skal ikke stå alene i disse valgene – det må finnes systemer som gir dem reell støtte i praksis.
Annonse
Lærerutdanningene, altså universitetene og høgskolene, må sørge for at alle kommende lærere får grundig opplæring i profesjonsfaglig digital kompetanse.
Det handler både om teknologiforståelse, vurderingsevne og evnen til å bruke digitale verktøy på en måte som ivaretar elevenes personvern, læring og kritiske tenkning.
Slik kan vi sikre en skole der teknologien tjener pedagogikken – ikke omvendt.
