Debatt
Politikerne spenner bein på aleneforeldre
Aleneforeldrene har vært oversett altfor lenge. Det er oppsiktsvekkende at motviljen mot å hjelpe dem er så stor i regjeringen og på Stortinget.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til [email protected].
For ett og et halvt år siden kom det en rapport, bestilt av regjeringen, om barn i fattige familier.
Rapporten viste at så mye som 46 prosent av barna som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, vokser opp i en familie med bare én forsørger.
Det er en klar pekepinn på at noe må gjøres.
Likevel vil ikke regjeringen, eller de andre store partiene på Stortinget, prioritere å gjøre noe for å lette hverdagen for aleneforeldrene. I forrige uke ble Venstres representantforslag som presenterte 12 tiltak for å bedre situasjonen for enslige forsørgere, stemt ned på Stortinget.
For politikerne suser kanskje ett og et halvt år forbi i rasende fart. For barn derimot, kan det føles som en evighet.
Vi foreslo å gjøre det lettere for enslige forsørgere å komme inn på boligmarkedet, så barna deres kan vokse opp i et stabilt hjem.
Det er mange fotballtreninger som du ikke får være med på med vennene dine, fordi det ble for dyrt for pappa å kjøpe fotballsko til deg. Mange vennebursdager du aldri gikk i, fordi mamma ikke hadde råd til å kjøpe gave til bursdagsbarnet.
Utallige små drypp av tapte muligheter i barndomsår som du ikke kan spole tilbake og få med deg på nytt.

Venstre foreslo blant annet å bedre økonomien for aleneforeldrene ved å gjeninnføre skattefradraget for enslige forsørgere, samt å øke sosialhjelpssatsene for barnefamilier generelt, og for enslige med barn spesielt.
Vi foreslo også å sikre flere avlastningstilbud for enslige forsørgere, så man har et sted å komme når lønnen ikke helt strekker til for å lage middag eller betale en barnevakt.
Dessuten foreslo vi tiltak som vil gjøre det lettere for enslige forsørgere å komme inn på boligmarkedet, så barna deres kan vokse opp i et stabilt hjem. Vi lanserte også flere andre tiltak som kan gjøre fritids-, kultur- og ferieopplevelser lettere tilgjengelige for barn av aleneforeldre.
Regjeringen valgte, i likhet med Senterpartiet, Høyre og Frp, å la være å støtte ett eneste av de 12 tiltakene vi foreslo.
Det er oppsiktsvekkende at det er så stor motvilje i regjeringen og blant de store partiene på Stortinget, når det kommer til å støtte forslag som ville lettet hverdagen for aleneforeldrene.
Jeg vet ikke om dette skyldes manglende politisk vilje eller om de rett og slett ikke ser på det som en viktig utfordring i samfunnet vårt at nesten halvparten av lavinntektshusholdningene med barn er aleneforeldre.
Aleneforeldre har altfor lenge vært oversett og glemt i norsk politikk. Av så vel venstresiden som av høyresiden. Jeg tror ingen ordentlig har evnet å forstå, ordentlig har tatt innover seg, hvor krevende det kan være å være aleneforelder.
Aleneforeldre er superhelter. De utfører egenhendig omsorgsoppgaver som de fleste familier er to om, og de betaler hele familiens utgifter med én inntekt eller én stønad.
Mange har begrenset med fritid eller egentid. Det kan være utfordrende, både følelsesmessig og økonomisk.
Mitt håp er at vi i det minste har lykkes i å sette enslige forsørgere og deres barn høyere opp på den politiske agendaen. Selv om de reelle politiske endringene dessverre lar vente på seg.
Les også spaltist: Nå har det tilta for verden, fatter’n
Les også: Julie fikk høre at hun så helt normal ut: – Noe av det fineste jeg har hørt
Les også debatt: Mindre skjerm i skolen vil ekskludere mange elever
Les også portrett med Peggy Hessen Følsvik: – Sykelønna er politikk (+)